torsdag 30. juni 2011

Det lysner......

Hvilket uttrykk bruker vi nordmenn mest i disse dager?
"Det lysner nå" - med håp i stemmen.

O-en mangler. En spurv forvillet seg inn og rev den ned.
Den ligger et eller annet sted bak sofaen....
(O-en, altså.)

"Det lysner her nå", sier min venninne på telefon fra Kongsberg.

"Det skal bli bedre imorgen. For det lysner her nå," sier hun i Arendal.

"Vi er i Kroatia. Kommer hjem 5. juli", sier min venninne i Åsgårdstrand på SMS.
Og gir blanke i HVOR det lysner.


Puh! Petuniaene har klart seg gjennom
nattens styrtregn. 


Regnfulle dager må brukes til å lade batteriene.
Både på denne og eierene.




Så mørkt, så mørkt.




Humle og vinranker vokser sakte men sikkert, men
ville helst hatt strålende sol!!



Wet Wet Wet



Får håpe solkremen og Gjendekjeksen snart får være med ut på tur igjen!!
For nå synes jeg det lysner....

tirsdag 28. juni 2011

Vaktmesterassistent

Som noen kanskje har oppdaget, er det skoleferie for tiden, og familiens yngste på snart-10 var på besøk for å jobbe som vaktmesterassistent idag. Egentlig skulle vi hente kantstein og jobbe litt med noen fine kanter, men bestefaren tok bilen og forsvant, så Vaktmesteren og Vaktmesterassistenten tilbragte formiddagen med diverse nyttige aktiviteter som luking og Yatzy.

Mens jeg forberedte lunsjen vi skulle ha senere på dagen, ble Vaktmesterassistenten satt til å luke groblad og løvetann i plenen ved trappen. Men da jeg tittet ut, så jeg Vaktmesterassistenten som en slapp figur på en stol beskjeftighet med lite engasjert småhakking i gresset.
Men ettersom jeg er smart nok, så sa jeg "Du får 50 øre for hver rot du drar opp".



Og NÅ ble det fart i lukingen!! Uhumsheter forsvant oppi kurven i et rasende tempo. Vaktmesterassistenten regnet ut dagslønnen fortere enn meg, men jeg skjønte at dette kunne bli dyrt!



Regningen på 131 røtter ble hengt opp på kjøleskapet, og lønnen utbetalt. Billigere enn Roundup, fant jeg ut. Får ta oss råd til å slippe ham ut på den store plenen neste gang. Vaktmesterassistenen fikk iallefall en brukelig timelønn med det tempoet han utviste.



Men så var det tid for avslapning i hengekøya, og ettersom Vaktmesterassisten viste seg å være så flink med tall, så ville kanskje dette være noe for ham:



Sudokuen i VG fra søndag ble nesten løst ved felles innsats, men ettersom det nærmet seg lunsjtid ble Vaktmesteren sendt inn for å lage lunsj. Og lunsjen besto av Vaktmesterassistentens favoritterett (nest etter taco); Salma-laks, kokte poteter, agurksalat og en stor mengde rømme. (Bortskjemt??)


Men da jeg kom ut med maten hadde sudoku-løsing blitt avløst av mindre ærbødig pynting av den royale familie i samme avis........



Etterhvert kom bestefaren hjem med bilen, og stein ble hentet.


Vi var borte en stund, for der vi handler stein er det så koselige folk! Og sånt tar tid.
Men vi kom da omsider hjem og da satt Bestefaren så fin og opplagt i sola og ventet på stein å jobbe med.
Men rundt hjørnet avslørte denne seg:

En liten hvil i skyggen har visst noen rukket!

Men steinene ble lagt på plass, og det ble riktig så fint:



Vaktmesterassistenten ble etter arbeidsdagens slutt hentet av familien for å dra på båttur m/krabbefiske, og freden og roen senket seg igjen over plenen.

Ha en fortsatt fin uke!!

tirsdag 21. juni 2011

I mine egne fotspor

Denne helgen har vi hatt besøk. Vi har vært ved sjøen en tur, for her i Vestfold er det jo herlig å kose seg langs kysten.
Men turen jeg så mest fram til var turen til mine hjemtrakter. Der jeg gikk i mine barnesko....


Men som dere ser har vi alle fått større føtter og både gummistøvler og tursko.

Den lille gården vi bodde på er nå noens feriested. Ved fjøsdøra, der utedoen er, sto den store rabarbraen vår. Nå er den borte....



Her er fjøsdelen, med møkkakjelleren under. Her har jeg spadd mange møkkalass. Med greip.....


Veien opp til naboen (- også feriested nå).
Gluggen oppe på låven vår sto oppe for å lufte høyet om sommeren, og der har jeg ofte sittet alene og balansert på en bjelke og kikket ut. Bare hørt på fuglesangen, snust inn sommerluktene og beundret utsikten. (Jeg var nok et rart barn.)


Innehuset er opprinnelig et  en-etasjes hus med tømmervegger. Det ble senere bygget en etasje til, og jeg skal fortelle dere at veggene i 2. etasje var IKKE isolert!

Nå blir det visst pusset opp her, men min mors blomsterbed langs veggen er for lengst borte.
Det lille vinduet øverst til høyre var ett av mine soveromsvinduer. Der var det svalereir under takskjegget, så jeg kunne åpne vinduet og se rett oppi et svalereir!
Min mor var fortvilet over fugleskitten fra disse reirene, og ville ha dem vekk.
Min far synes svalene strevde så med å få festet reirene, så han klatret opp i stige og spikret små støtte-klosser for dem.
Det var sånn jeg lærte hva "motstridende interesser" betydde.


"Det er deilig å sitte på tram" heter det i en sang. Og trammen i mitt barndomshjem med runde, fine kanter er fremdeles min favoritt.
Når en sitter på den, så ser en opp til naboen. Og mellom husene her hadde hestene sin hestehavn. Så der var det snaubeitet, og til venstre renner det en liten bekk så hestene hadde friskt vann hele tiden.



Nå gror det lupiner her, men da vi bodde her var det snauspist av kuene våre som beitet i området.
(Og fordi stedet ligger 450 moh så er sesongen litt senere her enn ellers i Vestfold/Telemark/Buskerud.)



Men etter litt vandring i min mors nå overgrodde have, så gikk turen til en fin rasteplass. Her er Skrimfjellene neste, og mobildekningen er fraværende. Bompengene og fiskekortene betalt....


Og så er det bare å nyte naturen, bruset fra bekken og ellers bare stillhet.....












God mat. Og akevitt.











Etter noen deilige timer i sola uten fiskelykke (- det visste vi jo, for det biter ikke før utpå kvelden), så dro vi til et av mine favorittfiskesteder. Nydelig natur, sol til kl 22.00 nå i disse tider, og garantert trytefangst!





Men det er nå engang sånn at sola MÅ gå ned før fisken biter. Men problemet er at da biter også noe annet; nemlig knotten! Mygg er til å orke, og kan skremmes bort med myggspray.
Men knotten er verre. Den biter ingenting på.
Så dette er IKKE  "Elg i solnedgang", men mannen min som tar det helt med ro på svaberget med fiskehatt med myggnetting mens han venter på fiskebett:






Men så gikk det som det pleier å gå; de andre pyset ut for knotten akkurat når fisken begynt å bite!!!
3 tryter fikk jeg halt på land før vi måtte gi oss og våre gjester søkte tilflukt i bilen.


Og alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur.

(Og hvis noen lurer på hvor dette er, så er det Mykle i Buskerud, ved grensen til Telemark og Vestfold)

torsdag 16. juni 2011

Flere bilder fra uteplassen 2011

Her kommer flere bilder fra uteplassen vår, hvis dere orker å se noen til.....



Stativet hvor jeg har plassert de fine fuksiaene mine er som dere ser et stativ til vaskestell. Det fant jeg i metallcontaineren på søpleplassen for noen år siden. Det var til og med blåmalt, så jeg kunne sette det rett på plass!

Vaskebrettet fikk jeg av en venninne ifjor. Passer fint her, ikke sant?
Er ikke helt fornøyd med den grønne potta, så det spørs om ikke den blir byttet ut snart!





Litt av hvert:



Dere tror kanskje at jeg ikke kjøper noe nytt overhodet, men jeg GJØR det, altså!! Men det fine, grønne bordet ved veggen bak hengekøya var brunt og litt slitt, og sto ved kassert trevirke på søpleplassen for noen år siden. Passet akkurat bak i bilen min på hjemveg!


Under:
Disse tre stolpene satte vi opp ifjor høst for å holde veden på plass om vinteren. Den oppbevares her under tak, og det er rart å tenke på at i mange måneder er det kaldt og ukoselig her ute. NÅ er det deilig!!!

Dette er et tørkestativ kjøpt på loppemarked for kr 10,-. Kjekt hvis det skulle komme en skur i sommer.


Litt unyttig pynt:



En gren som knakk!:



Her har vi en friskus!!:


Og denne lille Flip Flop'en kostet noen få kroner på EBAY. Det er solcellepanel på den, ser dere? Når det er sol, så "danser" den. Artig?:




Disse enorme blomstene blir jeg aldri lei av å se på. Tanten min hadde kjøpt en sånn på gartneriet på Hvittingfoss, og da jeg var forbi der for en stund siden, så MÅTTE jeg jo ha jeg også! De hadde bare én igjen, så jeg var heldig:










På hjørnet ved uthuset vårt sto det inntil nylig min digre yndlingsstaude Løytnantshjerte. Nå er den klippet ned,  og nye spirer er på vei. (Ett år klarte jeg å få den til å blomstre to ganger!)





















Og så har jeg et helt skap fullt av Green Gate! (Ikke store skapet, da. Og noen muffinsskåler fra Kremmerhuset i bunnen også, når sant skal sies.)








Over ser dere tomatplanten jeg har her på uteplassen, og som jeg må vanne hver dag. Og ellers ligger jeg HER og ser på at den gror:



God helg!
Related Posts with Thumbnails