Vår 17. mai startet friskt.
Ettersom vi ikke skulle eller måtte rekke noe idag, så sov vi så lenge vi ville i morges. Men på slaget 8 ringte visst en alarmklokke i hodet til mannen min som heiv seg ut av senga og jeg hørte bare ordet ....
FLAGGET mens han forsvant ut av soverommet.
For er det noe mannen min holder på med i mai så er det aktiv flagging.
1. mai og 17. mai er skikkelige flaggdager. De andre flaggdagene i løpet av året (kongelige bursdager og religiøse høytidsdager) kommer ofte og går uten at altanflaggene vaier hos oss.
Ja, for vi har nemlig to montert på henholdsvis hus og uthus.
Naboen er derimot jevnt over flinkere med flagg. Han flagger både når han skal og når bursdager i familien feires.
Jeg slumret videre og nøt den deilige stillheten det er i nabolaget en tidlig 17. mai morgen.
Antagelig er alle hjemme og forbereder barnetoget som skal starte om etpar timer. Knepping av bunader, desperat leting etter bunadsko, stresstryking av skjorter osv. Ingen biler kjører i gata, ingen skal på jobb. Ikke engang hundene blir luftet.
Husene ligger tett i vårt nabolag, og nå når løvet ennå ikke demper lyden mellom husveggene skal en ikke bevege seg mye før naboen vet hva du driver med.
Så plutselig.... få minutter over 8 hørte jeg naboen rope høyt og tydelig:
JEG RAKK DET FØR DEG!!!
Ja, selvsagt skjønner du at han fikk flagget på plass minuttet før min manns første flagg smalt i metallholderen.
Og kanskje noen av dere husker at jeg har skrevet om datteren til en annen nabo som har blitt en dyktig fiolinspiller? Hun er bare 9 år og lærer stadig nye musikkstykker.
Så hva skjedde i år som aldri har skjedd før? Jo, ti over 8 ble første vers (?) av
JA VI ELSKER spilt høyt og tydelig fra verandaen på skrått overfor oss. Jeg lå i sengen og applauderte. Da hørte jeg felespillerens mor le i det fjerne.
Så gikk nå dagen som den skal; noen gikk i tog......
..... noen kom på besøk og spiste pølser og bløtkake. Litt TV ble sett på og nå på tampen ble det visse litt blogging også.
Og hva er favorittstrofen min fra JA VI ELSKER?
...alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har rett......