Kanner

I forrige innlegg viste jeg stolt fram muggene mine. Var de ikke søte?

Jeg fikk det inntrykket at dere tror jeg samler på mugger. Men kjære dere, det gjør jeg da ikke?

Så hvordan det kunne bli en laaaaang remse med bilder?

Ikke godt å si.

En av forklaringene er nok at jeg begynner å bli gammel, og har hatt sjansen til å kjøpe mugger i mange, mange år. Og det er så mange koselig og vakre ting der ute som jeg synes jeg må gi et godt hjem.

Til mitt forsvar så må jeg si at det er mye jeg IKKE kjøper også.

Bare til info.

Da jeg leste bloggen til Emmeline nylig, så begynte jeg å tenke litt. Hun viser nydelige bilder av moderne saker og ting, og samler visst lite på gammalt ræl. Andre bloggere har også huset fylt av perfekte og hele ting fra butikker som selger nye ting.

Og når jeg ser disse bildene tenker jeg "Å, så fint".

Så hva får meg (- og halve kongeriket) til å stå i loppemarkedkø lørdag formiddag en vakker vårdag for å kjøpe noe som andre har forkastet? Hvorfor dette ønsket om å (over)fylle hyller og skap med glass, porselen og dilldall vi strengt tatt ikke trenger. Lite funksjonelt er det ofte også.

Hvorfor er det blitt så populært å handle i bruktbutikker at de faktisk popper opp overalt, - med priser som blir høyere og høyere?

Og hvorfor går jeg, - som ikke samler på noe engang, inn i disse butikkene så fort jeg har en sjans for å se etter noe jeg absolutt ikke trenger eller har plass til?

Vel, dette kunne jeg sikkert gått i terapi for å finne ut, men har dere noen forklaring til meg gratis, så kom gjerne med den.

Antagelig kan dere ikke hjelpe meg, for ut fra alle bloggene jeg følger så er dere like fortapt dere også.....

Forklaringen er vel kanskje at vi liker tingene våre, ikke sant? Det er vakre ting, eller ting vi forbinder med barndomshjemmet eller en snill bestemor. Så min jakt på nye skatter kommer nok aldri til å stoppe, selv om mange ting må settes på vent i kjelleren i perioder.

Så her kommer bilder av noe annet jeg absolutt IKKE samler på: Nå kommer noen kanne-bilder:

Gammel PP-kanne. Loppemarked.

Og dette er en kanne kjøpt på garasjesalg rett borti gata her:

Denne lille kannen har jeg fått i gave for 25 år siden. Veldig søt, ikke sant?:

Ja, ser du at jeg hadde bare 2 kanner + den bittelille?

Samler ikke!!

Nemlig.

Mugger

Jeg ser det har vært noen MUGGE-innlegg blant bloggerne nylig.

Jeg vil også vise muggene mine!!!

Og her er motivet på andre siden:

Dette er fløtemuggen til et gammel servise jeg har arvet etter moren min.
Ikke noe fin kvalitet, men vakker fasong.
Og det var penserviset i mitt barndomshjem.

Jeg bruker melk i kaffen, så alle disse er i bruk.

Denne krystallmuggen fra Polen er det sjelden jeg bruker, men den har elegant fasong, ikke sant?

Og her kommer yndlingsmuggen min. Den er gammel, men har ikke noe stempel under.

Den står framme på kjøkkenet: 

Og oppi har jeg teposene som mannen min bruker. Lett å få tak i, lett å fylle opp.

Det er så søte små blomster på den.

Her har jeg forstørret en av dem:

Etter at jeg fikk lyst til å lage et mugge-innlegg, så kom jeg over denne muggen i en bruktbutikk (30,-).
Fatet med tre bein er også et bruktfunn.

Her har jeg plassert muggen foreløpig. Her står den sammen med gammelt pressglass ved bildet av huset jeg bodde i de fire første årene av mitt liv.

Så har jeg noen "BORTE-MUGGER" å vise fram. Var nylig på besøk hos en dame med noen vakre, gamle ting. På bordet satte hun så kjekt denne gamle muggen med melk til kaffen vår.

Den over er fra PP, og det er faktisk også denne:

Den ser jo så kjedelig ut, men er sikkert verdt en slant.

Her er stempelet under den:

Til slutt skal jeg vise fram enda en "borte-mugge".

Den tilhører en eldre venn som serverte meg kaffe og boller en dag denne uken.

Ser du så lik den er muggen tre bilder ovenfor?

Dette er også en PP-mugge, men altså i "full størrelse", mens den andre er i fløtemugge-størrelse.

Da jeg holdt på med å ta muggene ut i dagslys for å bli avbildet, så fikk denne stå framme.

Den fortjener å stå i rampelyset litt.

Jeg har noen kanner også jeg. De skal jeg også vise fram snart. Følg med.........

Fortsettelse følger.

32 ting om meg selv

Jeg har tatt imot en utfordring fra Shy B; A Bit(ch) Shy. Hun har fortalt 32 ting om seg selv, og har nå spurt om jeg vil være med på dette også!

Og jada, det vil jeg. Det er fint å få inspirasjon til å tenke på temaer en kanskje glemmer i et vanlig hverdagsliv.

Så her er noen opplysninger om RoseSommer som kanskje ikke har blitt belyst i tidligere innlegg:

1.  Fire plasser jeg har vært

     Goathland (- der de spilte inn serien "Med hjartet på rette staden")
     Korsika
     Scotland
     Disney World Orlando, Florida
     (Jeg har også vært i EuroDisney, Paris. Ikke dårlig det, når jeg ikke har barn selv!?)

Goathland, eller Aidensfield om du vil......

2. Fire plasser jeg har bodd (her kommer kommunene...)

    Kongsberg
    Siljan
    Skien
    Larvik

Jeg bor litt til venstre for nederste venstre hjørne.
Foto: Gunnar Berven

3. Fire jobber jeg har hatt

    Kontorjobber
    Billettvakt på teater
    Tupperwarekonsulent
    Døvetolk

4. Fire TV-program/show jeg ser på

    According to Jim (TV3)
    Nytt på Nytt        (Tidvis verdens beste program.)
    Sognepresten      (NRK1 torsdager. Supermoro!)
    Extratrekningen  (Når jeg vinner skal jeg ha en super Giveaway!!)

5. Fire websider jeg besøker hver dag

    google.no     (- og klikker på bilder øverst til venstre. Mye moro å søke på der.)
    ebay.com     (billig hudpleie, ting til scrapbooking, og alt mellom himmel og jord!)
    Bibliotekets side
    Bloggesidene, selvsagt!

6. Fire TV-program jeg så da jeg var liten.

   Her er hva Shy B skrev i sin blogg:
   "Huset på prærien

   Silkesvarten
   Pernille og Mr Nelson. (Var for øvrig livredd Mr Nelson!)
   Pippi langstrømpe"

Jeg vil bruke akkurat de samme fire, for da disse seriene gikk på TV satt jeg som klistret i den brun-orange lenestolen m/sving. Den hadde forøvrig også en tilhørende 3-seter, en 2-seter. Og skai på armlenene. 
   
Men en av disse seriene vil jeg også få komme med en tilleggskommentar til, slik Shy B gjorde.
Det er som du ser Pernille og Mr. Nelson.
En horribel Barne-TV serie!!

Her er Ragne Tangen med Tralle Tonetroll på skuldra.

Og blonde (!) Pernille og Mr Nelson selvsagt.

Foto: Henrik Laurvik

Shy B er sikkert noen år yngre enn meg, og ble naturlig nok skremt av den storbrillede, fæle fyren Mr. Nelson. Men da denne serien gikk var jeg nok en snart-voksen dame, og den vakte virkelig kvinnesakskvinnen i meg. Jeg synes ikke Mr. Nelson var skremmende. Han var bare en patetisk, usikker, selvgod, egoistisk liten dritt med ei hand stukket opp i ræ..!! (Sorry)

Men min irritasjon mot ham var ingenting mot den jeg følte mot PERNILLE!!!
At det gikk an å ta imot så mye pisspreik fra den lille dritten (se over). Det at hun ikke satte ham på plass, men godtok tullet hans var verre å svelge enn at han var en tosk. Jeg måtte slutte å se på Barne-TV, jeg, for jeg ble så grunnleggende irritert.

(Huff, nei nå kjenner jeg at jeg blir sur igjen, så nå får jeg gå videre....)


 
7. Fire plasser jeg ville vært nå

    Nice                                                    (Var der en uke i november. Og det var ikke lenge nok!)
    På en restaurant i Polen                      (For de har så god og billig mat der. Og godt øl.)
    I Danmark                                          (For å sjekke om det begynner å bli vår der.)
    På rundtur i England for å se på hager (Litt tidlig på sesongen, kanskje?)

Foto: roomu.net

8. Fire ting jeg fikk til jul

    Hjemmstrikkede sokker                      (Deilige og fine.)
    Green Gate                                        (Jippi!)
    Scrappeting                                       (Ting jeg ikke visste fantes.)
    Penger                                              (Jippi igjen!)


Dette ble 32 ting om meg.

Ettersom det er forholdsvis artig for en selv å tenke litt på livet sitt nå og da, så vil jeg overbringe ønsket om at to av bloggerne jeg følger også vil ta seg tid til å lage et lignende innlegg.

Sanna og Hverdagsperler; har dere tid til å tenke litt på disse temaene?

Anmodningen overbringes herved!!

Ha en fin uke!



Hvor er saksen min, og hvordan kommer jeg meg inn på rekvisittlageret til NRK.......

Foto: Scanpix

   
   

Samlere og andre normale mennesker

Da jeg var barn samlet jeg på servietter. Det var gratis, og tok ikke så stor plass.
Dette er jo minst 40 år siden, og faktisk var det et utrolig stort utvalg av servietter i omløp i 60-70åra. Når en tenker på at folk hadde forholdsvis dårlig råd den gang, så var det allikevel alltid servietter på bordet når en fikk gjester. I hvertfall når gjestene var invitert, kake var bakt og smørbrødene lå der pyntet med egg og gaffelbiter.

Og hvorfor kom jeg til å tenke på serviettsamlingen min nå så plutselig?? Jo, det er en av de fine tingene ved blogging; det at noe en ser eller leser om hos andre setter igang hukommelsen eller en får selv idéer til ting en vil lage. Eller skrive om. Slik som nå.

Elisabeth' Servietter er det en blogg som heter. Det er ikke en stor og berømt blogg, men jeg klarte å finne den allikevel!!

Dette bildet er av en av Elisabeths servietter:

Og Elisabeth har ikke gitt seg; hun samler fremdeles. Denne bloggen hennes er altså en bytteblogg. Noen flere som samler?

Jeg trodde altså dette var avlegs, men da jeg søkte på nettet fant jeg jo ut at det var flere som drev med dette! Ganske vanlig, tror jeg, og på EBAY kan en kjøpe haugevis av servietter; en og en eller 3 (så en kan bytte, antar jeg?).

Vil du se serviettene til Elisabeth, så trykk HER!

**************

Og det er mange morsomme motiv der ute i Google-verdenen:



afoxybox.com



thisnext.com

Og hva med å gi denne til noen seriøse og selvhøytidelige forretningsfolk:



Og så vil du vel se MINE servietter??

De rosa...... 

...den lilla orkidéen....

De skjønne jeg nesten ikke har råd til å bruke....

Blått og grønt.

De små kaffeserviettene...... 

.....med de nydelige motivene:

 Og disse viste jeg jo fram for noen dager siden:

Det kom virkelig noe godt ut av dette innlegget. Jeg kjøpte nemlig noen fine kurver nylig, og de passet så godt oppå skapet i stua. Men jeg visste ikke hva jeg skulle ha oppi dem!

Det vet jeg nå:

 Lett å få tak i dem, og de er jo så dekorative i seg selv.

Jeg samler ikke på servietter lenger. (Vel, når jeg ser bildene over er jeg sannelig ikke sikker.....)
Ja, innerst inne er jeg nok en serviettsamler fremdeles. Jeg setter stor pris på spesielle former, god kvalitet, fine farger og vakre eller uvanlige motiv.

Og hva skjedde med den gamle serviettsamlingen min, spør du kanskje?
Jo, den ga min snille mor bort til ei lita jente engang da jeg var i 20-åra. Jeg husker det som det var i går. Det var virkelig IKKE greit! Jeg bearbeider det ennå, og får jo bare takke meg selv fordi jeg flyttet hjemmefra uten å ta med meg den store, hvite pappesken med skattene mine i!