Sommerminne 2013 - Del 3

Det kjem ein Dag, daa kvar ein Blom, som bider,
er fallen av; og slikt eit Fall er stort.
Di skal eg sjaa paa Blomen, fyrr han blaknar,
og nøyta Sumar'n, fyrr eg honom saknar.

Dette er de siste linjene i Ivar Aasens dikt SUMARKVELDEN. Språket er litt uvant, men det er vakkert!
(Vil du lese hele diktet, så trykk HER.)

Sommeren er på hell, men varmen fortsetter og fortsetter! 

Det er deilig å kunne sole seg nå når det snart er september.

Og jeg gjør som Ivar Aasen skriver i diktet sitt; jeg går rundt og nyter blomstene før de "bleikner", for jeg vil definitivt savne alle fargene i hagen når vinteren banker på om etpar måneder.

Og med denne sommeren "innabords", så tror jeg at vinteren blir lettere å takle. Jeg føler at batteriene er fulladet og vil tåle både snøstorm og måking!

Men ikke tenk på det; det er ennå laaaaangt fram i tid.

Håper jeg.

Sommerminne 2013 - 2

Rikdom.

Hva er rikdom?

Er det penger i banken, verdier i form av aksjer eller eiendom? Smykker? 
Å ha råd til dyre ferier og dyre vaner?

Da jeg tok dette bildet var ordet rikdom det første som falt meg inn:

Jeg føler meg utrolig rik når jeg kan gå ut i min egen hage i den trygge gate vår og høste gode ting.

Og dere er vel enige med meg at god helse er noe som burde fylle godt opp på rikdoms-kontoen vår. Ingen er vel mer priviligerte enn de som har god fysisk og psykisk helse!?

Heldige er vi som har dyr i nærheten av oss. Det er bra for oss. Om det så bare er noen små spurver:

Den gode sommeren på Østlandet har gitt oss ny energi. Vi er blidere, og fulle av fine opplevelser fra en laaaaaang sommer. Da er vi bedre rustet for en regnværsdag:

Sommeren er absolutt ikke over ennå. Nye opplevelser, nye turer, nye mennesker, gamle venner......de er der ute. Vi sees!

Sommerminne 2013 - 1

Jeg tror de fleste som blogger gjør det for sin egen del, og ikke for andres. Men det er utrolig moro å se hvor mange som har vært innom bloggen en dag og lest det du har skrevet/vist fram.

Og ikke minst når det kommer kommentarer under innlegget; da er det ekstra artig!

Dette innlegget har jeg laget KUN for min egen skyld. Jeg vil kunne bla meg bakover i bloggen på en kald vinterdag og se på disse sommerminnene, huske rundene i hagen hvor disse blomstene ble klippet av fordi de hadde brukket, sto bortgjemt el.l.

Ha en fin dag!

Dyr i hagen

Jeg liker å mate spurvene som bor under takstenene hos naboen. De har nemlig reir der, men kommer over gjerdet til oss for å spise, og de drikker og bader i fuglebadene våre.

Men jeg kan ikke fóre dem med solsikkefrø, for da søler de så fælt med skallene.

Villfuglfrø fungerer om vinteren, for de posene inneholder bare noen få solsikkefrø, men på sommeren blir det søl ved fóringshuset, og skallene fyker overalt rundt inngangspartiet vårt.

En periode nå har jeg tatt med skalker fra brødskjæremaskinen på lokalbutikken min. Dette brødet er populært hos mine fuglevenner, men bitene blir for store for småfuglene samme hvor mye jeg deler dem opp. Da slipper de dem ut av foringshuset og ned på bakken. Og hvem kommer da!!???

Jo, da kommer MÅKENE.

Men nå har jeg funnet løsningen. På REMA har de nemlig slike halvkilospakker til 19,90:

Nå drysser jeg fuglefrø på bakken, for egentlig liker spurvene best å spise der. De sloss litt i fóringshuset, men på bakken går alt fredeligere for seg. Disse frøene er så små at verken måker eller skjærer ser dem.

Og de koser seg skikkelig. Ofte er det en gjeng på 30 stykker som underholder meg mens jeg ligger henslengt i hengekøya.

De bryr seg heller ikke særlig om at vi holder på med litt vedlikehold av huset:

Kanskje jeg skjemmer dem bort? 

Nifse lyder i hagen

I går kveld tok jeg som vanlig en liten runde i hagen før leggetid for å plukke sniler. Da jeg dukket under noen grener for å kikke litt i den mørkeste kroken, hørte jeg plutselig en hvesing, som om en slange lå der klar til angrep!

Gjett om jeg skvatt, og ropte nok ut noe ufint der i halvmørket. (Sorry, nabo som hadde lagt seg. Det er veldig lytt i nabolaget vårt.)

Det var selvsagt ingen kobra eller noe annet nifst. Det var bare en av nabolagets yndlinger som var på picnic i hagen vår; Pappa Pinnsvin.

Jeg antar det er en hann, for det holder seg med et mindre pinnsvin som kanskje er kona? Bølla Pinnsvin kaller jeg den nå etter gårsdagens luring i buskene.

Men her ser dere det som er litt mindre da det var på spasertur på uteplassen vår for etpar år siden:

Men historien er ikke slutt der. For i formiddag satt jeg med kaffen min på uteplassen, og under meg hørte jeg pinnsvinet/pinnsvina bevege seg rundt.
Jeg har hørt dem før. Faktisk kan jeg høre piggene som subber oppunder plankene noen steder.
Og idag hørte jeg en lyd som virkelig hørtes ut som om det klødde seg slik hunder klør seg. Det var jo bare noen cm mellom det og mine føtter, så jeg hørte det helt tydelig. Det er litt rart å sitte der i min verden, og så lever det i sin verden der rett under meg. Koselig, spør du meg.

Jeg hadde ikke sett pinnsvin før jeg ble voksen. Da kjøpte jeg et lite hus, og en bod var bygget på "påler", så det var hulrom under. En av de første dagene i mitt nye hus dukket naboens hode opp over det høye gjerdet. Han var blid og pratsom, og spurte etter en stund om jeg hadde sett GREVLINGEN som bodde under boden?
Du hadde likt å se trynet mitt da, tenker jeg. Naboen så det også, og fikk rettet opp feilen; "Nei, meg mente selvfølgelig PINNSVIN!"

Og riktig nok, noen dager senere satte jeg meg med kaffekoppen i sola på min nye trapp, og plutselig hørte jeg tydelig SNORKING rett ved føttene mine! Og der lå pinnsvinet inntil muren i solen og sov som bare det. Redd var det iallefall ikke, og det lå så fint på siden med solstrålene på magen.

Og her er et bilde som henger på legekontoret jeg besøker. Dere har kanskje sett det før, for det sirkulerer på nettet, men en kan jo ikke se seg lei på denne krabaten:

Kanskje får pinnsvina våre barn igjen? For noen år siden kom det fram to unger fra gjemmet under terrassegulvet vårt på fine sommerkvelder. Gjett om de var søte?!

Kanskje du også er så heldig å ha besøk av pinnsvin?