Ei lita mus

For ca 30 år siden var jeg med en dame til Tønsberg. Hun skulle til sykehuset for en sjekk, og jeg ble invitert med. Damen var gift med min fars fetter og i tillegg naboen til moren min. 
Jeg var først i 20-åra, hadde ferie, dårlig råd og god tid. Damen var endel eldre enn meg, hadde god råd og var snill. 

Etter å ha spandert lunsj på meg (- snill som sagt) kjøpte hun denne musestaken til meg. Vi var i en gavebutikk, og jeg ble så begeistret for den! Men den var jo kjempedyr, så det var helt uaktuelt for meg å kjøpe den.

Og jeg visste ikke hun hadde kjøpt den! Jeg fikk den i en pen pakke ved en senere anledning. Skikkelig omtenksomt.

Og så kommer poenget:

Jeg har hatt denne lysestaken framme så godt som sammenhengende i alle disse 30 årene! Så som dere forstår; jeg ble SKIKKELIG begeistret for denne keramikkstaken. Og 30 år er lang tid. Kanskje noen av dere som leser dette ikke var født engang da jeg så denne på hylla i butikken. (Jeg husker det godt!)

Og på 30 år kan mye skje. Skilsmisser, dødsfall, flytting, - ja livsendringer på løpende bånd. Damen som var så generøs er ikke lenger del av mitt daglige liv, men vi hadde nok vært venner på Facebook hvis det ikke hadde vært for at jeg er en av 14 (?) nordmenn som ikke har en aktiv FB-konto.

Så derfor fant jeg telefonnummeret hennes en kveld, sendte en SMS, sendte med bildet over og fortalte at jeg fremdeles brukte gaven hennes! Hun ble glad for hilsenen. Jeg ble glad fordi hun kunne glede meg så mye en gang. For 30 år siden. Og idag.  

*****************

Tilhengerfest!

Da vi var på ferie på den franske riviera nylig, så kjørte en bobil forbi hotellet vårt en kveld. Den hadde en tilhenger med en liten personbil bak, og det synes vi jo var utrolig smart! Det har jo vært et problem har vi skjønt, det at når en har fått parkert bobilen på et fint sted, så må en jo bruke samme bil for dra på butikken eller på lokal sightseeing.

Ettersom bilen kjørte for fort forbi så fikk vi ikke tatt bilde av den, så jeg viser et bilde som er lånt på nettet. Dette var jo EKSTRA smart, da:

Men som de fattigfolk vi er, så kunne vi jo ikke være så lenge på Rivieraen, og virkeligheten møtte oss jo igjen da vi kom hjem. Der var det hagearbeid og andre aktiviteter som ventet oss.

Men en vanlig dag på et industriområde kan også by på overraskelser. Her hadde nemlig noen parkert en treskulptur (foreløpig i 2 deler). En flott ørn med en liten unge, skåret ut med motorsag, vil jeg anta:

Denne kunne jeg godt tenkt meg å ha i hagen!

.....Alt hva fedrene har kjempet.......

Vår 17. mai startet friskt.

Ettersom vi ikke skulle eller måtte rekke noe idag, så sov vi så lenge vi ville i morges. Men på slaget 8 ringte visst en alarmklokke i hodet til mannen min som heiv seg ut av senga og jeg hørte bare ordet ....FLAGGET mens han forsvant ut av soverommet.

For er det noe mannen min holder på med i mai så er det aktiv flagging.
1. mai og 17. mai er skikkelige flaggdager. De andre flaggdagene i løpet av året (kongelige bursdager og religiøse høytidsdager) kommer ofte og går uten at altanflaggene vaier hos oss. Ja, for vi har nemlig to montert på henholdsvis hus og uthus.

Naboen er derimot jevnt over flinkere med flagg. Han flagger både når han skal og når bursdager i familien feires.

Jeg slumret videre og nøt den deilige stillheten det er i nabolaget en tidlig 17. mai morgen.

Antagelig er alle hjemme og forbereder barnetoget som skal starte om etpar timer. Knepping av bunader, desperat leting etter bunadsko, stresstryking av skjorter osv. Ingen biler kjører i gata, ingen skal på jobb. Ikke engang hundene blir luftet.

Husene ligger tett i vårt nabolag, og nå når løvet ennå ikke demper lyden mellom husveggene skal en ikke bevege seg mye før naboen vet hva du driver med.

Så plutselig.... få minutter over 8 hørte jeg naboen rope høyt og tydelig: JEG RAKK DET FØR DEG!!!


Ja, selvsagt skjønner du at han fikk flagget på plass minuttet før min manns første flagg smalt i metallholderen.

Og kanskje noen av dere husker at jeg har skrevet om datteren til en annen nabo som har blitt en dyktig fiolinspiller? Hun er bare 9 år og lærer stadig nye musikkstykker. Så hva skjedde i år som aldri har skjedd før? Jo, ti over 8 ble første vers (?) av JA VI ELSKER spilt høyt og tydelig fra verandaen på skrått overfor oss. Jeg lå i sengen og applauderte. Da hørte jeg felespillerens mor le i det fjerne.

Så gikk nå dagen som den skal; noen gikk i tog......

..... noen kom på besøk og spiste pølser og bløtkake. Litt TV ble sett på og nå på tampen ble det visse litt blogging også.

Og hva er favorittstrofen min fra JA VI ELSKER?

...alt hva fedrene har kjempet, 
   mødrene har rett......

Månen

For en stund siden fant jeg tilfeldigvis bloggen til Mia i Myra.
Hun hadde noen fantastisk bilder i et innlegg, og jeg MÅ bare vise dem til mine følgere jeg også:






Det er en som heter Laurent Laveder som har tatt dem. Kreativ fyr. Han har mange fine bilder på siden sin, så trykk gjerne på navnet hans og kikk litt selv. Eller trykk HER og se flere månebilder.

God helg!!

"Jeg er sjefen!"

Neida, det er IKKE mannen i huset som har prøvd å yppe seg. 


Utsagnet kom lydløst fra en brun fyr jeg oppdaget i hagen min nylig:

Naboens sorte katt reker rundt i hagen vår til stadighet, og til tross for noe graving i bed og unaturlig usosiale oppførsel, så synes jeg det er helt OK, for det ser ut til at den holder musene borte i nabolaget.

Men denne fyren var altså brunstripet, og helt ukjent for meg. Som dere ser av bildet over, så var det en vakker katt med sorte poter, sort dusk på halen og nydelig pels. Og den var diger!!

Jeg antok det var en kastrert hankatt som hadde rotet seg bort da jeg så den gjennom stuevinduet, og ble veldig overrasket da jeg så at det var enda en slik katt noen få meter unna! Den var akkurat lik i fargene og like stor. Brødre på tur, tenkte jeg, men kom fort på andre tanker.....

Her var det nemlig en maktkamp på gang! Katten nærmest porten viste alle tegn på aggresjon, men la seg defensivt ned med rømningsveg gjennom porten like ved. Men den var på vakt, skal jeg fortelle deg! Hele kroppen var i helspenn.

Men hvordan oppførte han seg, katten nærmest huset?

Jo, han viste med all tydelighet at han var på toppen av situasjonen. Han rullet seg avslappet i jorden der vi har lagt ny kloakkledning. Uten å bry seg om at det er nysådd der.

Han "overså" den andre, men selv på avstand var det lett å se at han hadde full kontroll over den andre katten.

Med en overlegenhet uten like rullet han altså rolig rundt, slikket seg dovent og overdrevent. Snakk om tøff oppførsel!

Etter denne maktdemonstrasjon ved hjelp av slikking forsvant katten ved porten ut i gaten som et lyn.  "Sjefen" forsvant også ut av tomten vår like etter, og siden har jeg faktisk ikke sett noen av dem. Hva skjedde egentlig her??


Kommer denne tøffingen tilbake og ruller seg i plenfrøene igjen, så jager ikke JEG den iallefall!

Bursdag i huset

Herren i huset har nettopp hatt bursdag, og til tross for at han gruffer over stadig stigende alder, så tror jeg han gleder seg litt til bursdager allikevel. Gaver og kaker og "jentungen" på besøk; ja stort bedre kan det visst ikke bli!

Denne kaken ble suksess, så kanskje noen flere vil prøve? Den var enkel å lage, og så kjekt å kunne lage den ferdig i god tid i forveien. Men hvis du skal prøve selv; sjekk om du faktisk har et firkantet kakefat før du fyller røra i en firkantet kakeform fra Jernia.....

Oppskriften fant jeg på bloggen Anne Karins Mat og Vin. (Og hun igjen har funnet den på en annen blogg.) Dette er en nøtte/fromasjkake og den smaker veldig godt. Faktisk enda bedre etter etpar dager.

Anne Karin har også en annen blogg; Hverdagslivet. Besøk gjerne den også hvis du har lyst. Mye fint å lese der.

Bløtkaken skulle jeg fylle med Noras Rørte Jordbær, for JORDBÆR i bløtkake er godt!
Men ettersom jeg ikke bruker briller når jeg handler, så er det rørte BRINGEBÆR i kaken. Godt det også.

Til sist vil jeg vise dere bilde av en av gjestene, som hadde fått seg ny LUE!

.

.

.

.

.

.

.

.

Noe har forandret seg

Har dere også merket det? Eller går alt som normalt hos dere? JEG synes iallefall at min bloggverden er i endring.

Jeg selv har vært en slapp blogger på nyåret. Og det er ikke bare hos meg det har gått tregt. Selveste Emmeline hadde sitt siste innlegg rett før jul hvor hun fortalte at hun skulle på juleferie. Og siden har ingen hørt noe fra henne?

Og for en stund siden oppdaget jeg at en perlefin blogg jeg har fulgt lenge var BORTE! Slukket og mørkt. Så synd.

MEN.......jeg har funnet andre, fine blogger i det siste, og ser at det stadig dukker opp nye bloggere som vil dele sin verden med oss. Supert!

Vintermånedene er rolige for meg. Ikke noe hagearbeid, og i år lite snø å måke.
Bloggingen har jeg allikevel brukt ganske lite tid på, for jeg har begynt å LESE igjen. Og det noe skikkelig!! Bok etter bok farer gjennom huset (bibliotekbøker). Det er en herlig verden å drømme seg inn i bøkenes fortellinger. Jeg kjenner at endel av bøkene setter igang mange tanker i hodet mitt. Har dere det sånn også, kanskje? Og noen bøker er bare deilig, avslappende.

Og hvorfor har jeg blogget så lite, tro?
Vel, lesingen tar jo mye tid, men er nok ikke hele forklaringen. Kanskje har jeg vært sliten etter juleforberedelsene og selve julen? Eller kanskje jeg ganske enkelt ikke har hatt så mye å skrive om? Ingen turer, ingen spennende kulturopplevelser, ingen morsomme hverdagsopplevelser?

Men noen gjester har vi hatt, i det minste. Bildet under viser bildet av en bukett roser min gode venninne gjennom 32 år har gitt meg. Det at hun kommer med ORANGE blomster til mitt PASTELLhjem er ingen overraskelse. Gjennom de siste årene hvor min rosa/hvite/pastell-smak har blitt mer og mer tydelig, så har hun kommet med gaver som alltid er i høsttoner; kobberbrunt, orange, okergult.

Da jeg fikk en glinsende, kobberfarget sofapute av henne til bursdagen ifjor, så spurte jeg om hun synes den ville passe fint mot de hvite/lilla putene jeg hadde der fra før?

Vel, hun innså at det var bom, og puten ble med henne hjem igjen (hvor den passet utmerket!)

Dette innlegget hadde vel ikke noe nytt og spennende innhold bortsett fra bildene tatt i mitt hjem nylig.

Jeg gleder meg til våren, og pelargoniene mine i vinduet på vaskerommet har klart seg bra i vinter. De begynner nå skyte grønne, frodige blader. Litt gjødsel får de nå, og jeg vet de vil gi meg mye glede i månedene framover.
Hageblomstene i krukker og kar som ble båret ned i kjelleren i høst begynner også å strekke seg mot de små kjellervinduene, og jeg ser de lengter mot lyset og varmen. Akkurat som meg.

Jeg vil ønske dere alle en fortsatt fin uke.

Fredagstips på en lørdag

Jeg synes jeg lærer så mye og får tips om både det ene og det andre her på bloggene, så når jeg selv finner noe nytt og praktisk og kjekt, så håper jeg noen kan ha nytte av f.eks dette:

På Clas Ohlson har jeg kjøpt en liten dørmatte for lenge siden som er fantastisk når det gjelder å samle skitt og sand før vi drar det innover i gangen. 


Problemet er bare at den er bitteliten, og nå når vi og andre komme inn med støvler fulle av snø, så er det vanndammer overalt i gangen.


Men så fant jeg en av samme slag hos JYSK, men den er mye, mye større!! 
(Kr 229,-)


Den klippet jeg til så den passer akkurat ved døren, og det er blitt tørrere og lunere ved inngangspartiet vårt nå.


Det gjorde jeg igår, fredag, etter fredagsrengjøringen (les: støvsuging litt her og der). 
Er meget fornøyd!  En betydelig forbedring. Matten tar jeg sjansen på å vaske på 40 grader i maskinen. Det har gått fint med de små mattene jeg har fra før, så det går nok bra med denne fra JYSK også.

Fortsatt god helg!

På'n igjen

Ja, så er moroa over for denne gang. Julepynten er tilbake i eskene sine i kjelleren og kakeboksene er tomme. Vel; bortsett fra den med pepperkaker, for fy søren så mange kaker det ble av den oppskriften jeg fant! I påsken kommer vi fremdeles til å spise pepperkaker formet som juletrær. Garantert!

Gutta i karmen tok ledningen sin og dro til varmere strøk her om dagen.

Den fine nissejenta i stua har vært i litt dårlig humør denne jula......

...men nå er det noen måneder fri for henne og kompisen. De nyter ferien, tror jeg.

Noen juleblomster pynter opp fremdeles:

Som flere bloggere skriver, så er det litt trist når en rydder bort julepynten. Jeg er enig, selv om det er deilig å få litt vårlige tanker i hodet og pastellfargene på plass igjen. Et år går fort, og faktisk bruker vi jo to måneder på å forberede og feire julen. Iallefall mange av oss. Prosentvis opptar julen mye av tiden og tankene våre. 

Selv om det har vært en varm høst og jul, så har det minket på veden allikevel. Vedfyring er deilig! Men nå går det iallefall i riktig retning og mot lysere tider. 

Og nytt år - nye muligheter!!!

Denne høsten og særlig den siste uken har vært litt spennende for oss; klarer graverne i gata å få gravd VÅR grøft før snøen kommer? Og ja; det har gått bra!!

Dette bildet ble tatt sist fredag ettermiddag, med orange-gutta på overtid. Vårt kloakkrør er i ferd med å bli koblet til. Et fungerende avløp er uhyre viktig. Prøv uten etpar timer, og du vil sette stor pris på hver gang du kan dra i snora etterpå!

Her er det bare den siste halvmeteren som gjenstår! 
Men hva er det anleggsmannen sier?? Mangler han noe? Den siste skjøten? Feil dimensjon? ÆRRE MULIG!!!???!

Puh! Litt miks og improvisasjon, så er den siste halvmeteren kloakkrør på plass, og kan vi nyte helgen med god mat og drikke!

Men min kjære hage er herjet med som bare det. Stakkars liten!

Vi får håpe på noen cm med snø etterhvert, så skadene dekkes til litt.

Nå er det søndag kveld, og jeg håper jeg dere får en fin uke. 

Her på Østlandet blir det mildt og fint.

(Ikke så dumt for oss som har vannledningen liggende oppå bakken. Se bildet over.)

Vinnerlykke, rett på dunken og bål.....

Ja, jeg vet. 
Overskriften er ikke mye å skryte av idag, men jeg har litt av hvert å vise fram, og det ble en rar mix. Sooooorry!

Og hva er så dette? Jo, et nydelig skrin som jeg har vunnet på giveaway'en til Maleviks Rosenträdgård. Jeg er virkelig heldig. For jeg ble helt betatt første gang jeg så bildet av denne Rosenthal-saken. Jeg har mange plasser i både stue, kjøkken og bad hvor dette vil passe utmerket.


OK, det var jo et pent bilde, ikke sant? Det har Håkan i Rosenträdgården tatt.
Her kommer ett som er litt mer tvilsomt. Det har jeg tatt:

Vent, vent! Jeg skal forklare.
Jeg var i Svarstad i Lågendalen idag. Der er det en fin SPAR-butikk, og jeg lånte toalettet der.
Som dere ser er det et romslig handicap-toalett, og også et stellerom. Rent og pent som bare det. Men dere har selvsagt sett dunken som også står der. 


Jeg vet jo at folk gjør mye rart i mulm og mørke bak låste dører rundt om i landet, så jeg hadde ærlig talt ikke turt å ha en sånn dunke med lokk stående der. I Stavern var det en gang en gjest  på en restaurant som hadde skrudd ned den runde lampekuppelen i taket og gjort sitt fornødne der.


Det som ikke var på toalettet var doruller! Jeg funderte en stund på om de kanskje hadde et lager oppi dunken, men jeg turde IKKE å sjekke! 


Du er fremdeles med etter do-historien?
Fint, for da skal jeg avslutte med et fint bilde. Mannen min var nemlig med en kamerat på jakttur nylig, og tror dere de koste seg, eller???

Tom bacon-panne og full kaffekjele.

For tidlig å ønske god helg? Ikke? 

GOD HELG!

Lev landlig litt her og der

Her sitter jeg på fredagskvelden og kikker litt på bloggene jeg følger. Den italienske bloggen Shabby Soul har et fint innlegg idag om en tysk blogg. (Henger du fremdeles med?)

Og hva var det italienske Silvia ville vise oss? Jo en bobil du nok aldri har sett maken til. Kunne du tro at dette var fra toalettet i en bobil?:

Lånt av Home Sweet Motorhome

Du har sikkert lyst til å se flere bilder, ikke sant? Klikk HER, så får du se et skikkelig langt, fint FØR/ETTER innlegg fra eierene av bloggen Home Sweet Motorhome.


MÅ SEES!!
God helg, forresten!

Recortadores

Nylig så jeg et klipp fra en tyrefekterarena i Spania på TV. Ettersom jeg ikke synes denne form for underholdning er noe særlig (mildt sagt!), så hadde jeg tenkt å bytte til en annen kanal. Men så var jeg litt treig, og fikk se en forestilling uten like: Det var nemlig ikke vanlig tyrefekting jeg så, men Recortadores som terget oksen, men bare hoppet over den, løp fra den og utmanøvrerte den på alle måter uten å skade den.

Lånt fra smh.com.au

OK, ikke pent å leke med dyr for moro skyld, men med blødende, flotte okser med spyd i ryggen friskt i minnet, så synes jeg igrunnen dette var en brukbar form for underholdning. Det er visst en sport som har vært bedrevet siden tidenes morgen, eller iallefall  tidenes -litt-utpå-dagen, som Øystein Sunde sier. Synd vi ikke har fått se mer til den, men bare den fæle med dyreplageri som resultat. Her slutter de med å tilbe oksen, såvidt jeg forsto.

Du kan se på dette YouTube-klippet hvordan det foregår: Trykk HER

Og i kommentarene under et av de andre recortadores-klippene står dette, - som jeg synes var oppløftende:

" The bulls are taken good care of by the breeder Sol and Toiros. They will go to pasture, be fed, have sex, sleep, eat again, sleep again, sex again, etc... & continue the routine over & over until the next month where they will enter the arena again for another run. It's great excercise for the bulls. No one gets hurt in this event."

Ønskeliste

Snart blir jeg 50. Det er greit for meg, bare jeg får noen gaver.


Og jeg har ikke store ønsker. Men litt hadde det vært koselig å få etter alle disse årene jeg har levd. For å feire at jeg har overlevd så langt, liksom. 
Jeg har ikke fått mange utmerkelser igjennom livet. Ingen Oscar, Amanda eller Spellemannspris på hylla mi. Kongens fortjenestemedalje får jeg nok heller aldri. Fikk bare Svømmeknappen i sølv som barn, og det eneste diplomet jeg tror jeg har er fra et Excel-kurs jeg gikk på en gang. (Og jeg har glemt det meste av det jeg lærte der, så det tror jeg at jeg skal kaste.)


Så nå er det altså første gang jeg fyller et skikkelig rundt tall, og jeg håper familie og venner skjønner at de skal gi meg fine ting. Og i tilfelle noen av dem titter innom denne bloggen, så kommer det herved en ønskeliste for den store dagen i slutten av måneden:


 ØNSKELISTE:
(Trykket med forbehold om endring. Denne listen KAN bli utvidet i dagene fram til 29. september.)

• Parmasanost. Smaker SÅ godt!
• Gode ullsåler. Ingenting er som ull. Og snart er det vinter igjen.
• Strikkesokker. Kan en få nok av dem?
• Hårkur. Jeg vil det grå håret mitt skal se friskt og fint ut.
• IPAD.  Ikke så viktig.
• Lundetangen-øl. Har en bodd i Skien og fått smaken på det, så finnes det aldri noe øl som slår det!
• Corona øl. For de som ikke får tak i Lundetangen.

fortsettelse......

• Pip servise. I say no more.
• Tran. Sitronsmak
• Mat-termos. Deilig med suppe på tur!
• Klesklyper. De som ikke lager merker på tøyet. 
• Durance skyllemiddel. Lavendel.....mmmmmm. Andre ting fra Durance er også OK, altså!
• Alt som har med hagestell å gjøre; jord, gjødsel, ugressmiddel, rosespray, lusespray, snilegift, maurkverk, blomsterpotter, Finn Schjøll, Mette Stensholt Skau og sleng gjerne også med en Sommar med Ernst.
• Scrappeting. Alt av interesse. Kreativ Hobby her i Larvik er en fin butikk, hint, hint.....

Og hvordan var verden for 50 år siden?


Jeg husker jo ikke så mye fra den tiden, men min mor har fortalt at hun var bekymret for å føde et barn inn i en verden med kald krig, usikkerhet og med minnene fra 2. verdenskrig rett bak i hjernen et sted.
Berlinmuren ble reist, og Cubakrisen var i 1962, mens jeg sannsynligvis gikk mine første ustø skritt.  
Men i 1961 drev Beatles å spilte offentlig for første gang, Ernest Hemingway døde, og Norge fikk sin første kvinnelige prest. Gutta hadde Elvis-sleik og dro på hvalfangst, rivene hadde trepinner, og TV var ikke vanlig i norske hjem. Og på de TV-sendingene som ble laget, så snakket folk skikkelig rart og unaturlig. Og veeeeldig saaaaakte.....


Frysebokser ble visst vanlige i norske hjem, men hjemme hos oss fikk vi TV mange, mange år før vi fikk fryseboks. Lurer på om min far sto bak den prioriteringen?


Og melken kom på kartong istedet for i FLASKE i 1961!
Jeg vokste opp på gård, så min melk kom først fra pupp, så i bøtte (håndmelket), så jeg klarte aldri å følge med på akkurat den utviklingen.


Og denne listen klippet jeg ut fra nettet:

10 mest populære navn i 1961

Gutter				Jenter
Nr.	Navn	Endring		Nr.	Navn	Endring
1	Jan	0		1	Anne	0
2	Per	0		2	Bente	0
3	Bjørn	0		3	Inger	0
4	Geir	0		4	Kari	+1
5	Tor*	0		5	Marit	-
6	Rune	+4		6	Hilde	0
7	Kjell	-1		7	Nina	+2
8	Svein	0		8	Tove	-
9	Terje	-2		9	Heidi	-
10	Knut	-1		10	Liv	0

Å, jada; Rosesommers egentlige navn er blant de 10 mest populære det året. Så originalt!! 

Og dere ser gutta på venstre side? Jeg tror jammen alle de gikk i klassen min, jeg.

Til slutt vil jeg bare si at alle som har lest dette er hjertelig velkommen innom (enten fysisk eller mentalt) for en kaffekopp og litt kake i løpet av den siste uken i september. Da feirer jeg stille og rolig fra helg til helg. Kanskje vi sees?

Sweet Paul

Kort innpå for å sjekke om dere har fått med dere at KK har et bilag denne uka (nr 34)?

Fru Tunheim gjorde meg oppmerksom på dette. Så tusen takk, frue! 


Dette lille magasinet var så koselig!! Da jeg hadde bladd igjennom det følge jeg meg oppløftet, kreativ .......og sulten.


Og sjekk bloggen til denne Paul-fyren; her kan du blant annet lage oppslagstavle av gamle øredobber og et metallbrett! Litt McGyver over dette, synes du ikke: