Som dere ser.....

.........så har jeg fått ut finger'n.

For en stund siden leste jeg i bloggen til Anne Karin/Hverdagslivet at hun hadde spist krillolje en stund, og hun synes det virket som om hår og negler hadde begynt å gro mer enn vanlig. Vel, håret mitt er greit nok, men neglene deler seg og er myke.
Så omsider fikk jeg altså ut finger'n og fikk somlet meg inn i en helsekostbutikk og kjøpt en SVÆR eske med krillolje.

Superba Krill Oil, trykk HER for mer info.

Og etter ca 3 uker ble jeg plutselig oppmerksom på at neglene mine var blitt annerledes. De er sterkere, og ingen har delt seg på lenge. Måtte faktisk klippe dem på lengden idag, og det pleier jeg aldri å gjøre; de brekker før jeg kommer så langt.

Håret mitt har jeg også begynt å titte litt ekstra på. ER det ikke blitt veldig blankt og fint? Eller er det bare ringen av selvtillit som skinner så godt på det???

Jeg er iallefall imponert over hva noen små, runde, røde, illeluktende piller kan få til. Det må jo være dem? Noen flere som har prøvd? Tran har jeg tatt i flere år, men den gir visst ikke samme effekt. Nå får vi bare håpe effekten varer.
Takk for tipset, Anne Karin!

Syk Sykere Sykest

Det har blitt litt blogging i rykk og harde napp den siste tiden, for først hadde jeg en very nice Nice tur, så hadde jeg en travel men very nice loppemarked/julemessehelg, og så hadde jeg en ikke fullt så nice tur på sykehuset.

Planlagt, riktignok, men en kan aldri være nok forberedt på hva en kan møte på der......

Turen dit gikk greit.
Helseekspressen
er et godt tilbud.
Min mann
kjørte meg
i vår egen bil.




Jeg synes helsepersonell generelt gjør en fantastisk jobb, og sykepleiere er tålmodige, snille og hjelpsomme sjeler som vil oss så inderlig vel. Det vet jeg. Men helsepersonell er også mennesker, og vi mennesker har en tendens til å ikke være perfekte.

Når en møter en kassadame på Rema som glemmer å gi deg plastposen og surrer med vekslepengene, så gjør det ikke så mye. Det takler vi. Men når du ligger der strak ut med slanger og ledninger ut fra de mest utenkelige steder, så ønsker du at folka rundt deg virkelig skal ha en alle sanser skjerpet og i full beredskap.

Etter å ha tilbragt hele dagen på overvåkningen, så var jeg klar for å komme på rommet mitt. Jeg har jo hørt om enerom!?!

Å ligge der i time etter time i en stor sal med millimetertykke forheng som skiller deg fra 15 andre mer eller mindre alvorlig syke mennesker er ikke særlig morsomt.

En må ha samtaler med pleierne om veldig personelige ting (do-ting og sånn) mens det ligger en hostende fyr på 75 år 75 cm fra deg.

Legen har samtale om helsen din i ditt "avlukke" mens dama på den andres siden av deg slutter å snakke med sin besøkende datter for å ikke forstyrre deg. Du vet at de er musestille for å vise hensyn mens du kanskje skal få alvorlige beskjeder angående helsen din.

Og det samme gjaldt selvsagt meg. Jeg lot som jeg ikke fantes da den gamle damen på 81, som lå rett overfor meg, fikk en beskjed av legen om at hun dagen etter skulle ha en undersøkelse av hjertet. Han forklarte nøye og inngående for den litt lett forvirrede damen hvordan dette skulle foregå. Da skulle hun ikke spise ELLER drikke fra kl 12 om natten, for de skulle gå inn via spiserøret hennes og ta bilde av hjertet hennes bakfra. (Snakker fremdeles om bak fra SPISErøret, kjære lesere!)

Gjett om jeg var glad det ikke var JEG som skulle ha en sånn undersøkelse. Stakkars dame. Ble helt kald bare jeg tenkte på det.

Men som sagt; dagen var endelig over, og jeg ble kjørt av Petter Solbergs ukjente portør-bror til rommet mitt:

Du gikk ikke på den, nei???!

I virkeligheten ble jeg rullet inn på et 4-mannsrom. Vel, jeg lyver litt, for det var bare 2 MANN på rommet. Det var meg og en dame til for å fylle opp alle 4 plassene.........

Jeg hadde jo hørt om det før, men når du altså skal tilbringe natten ved siden av en fyr på over 80 som har fått operert inn pacemaker, så håper du virkelig at han ikke snorker! Og overlever natta.

Men forheng har de mye av på sykehuset. Bare synd de ikke hadde nok til å kunne dra rundt senga mi sånn at ikke alle som gikk forbi den åpne døra til rommet vårt kunne se rett inn i senga mi. Eller nok til å dra for så ikke de som skulle til vasken rett ved siden av meg eller garderobeskapene sine sto rett ved siden av meg der jeg lå blek og sliten i sengen min.

Men før det var på tide å sjekke snorkeferdighetene til mine romkamerater, så skulle blodtrykk måles, osv. Sykepleierne som hadde kommet på kveldsvakt hadde full oversikt!!

"Har du fått beskjed om at du skal ta røntgen av hjertet imorgen?"

"Jeg nei?! Jeg er jo ferdig behandlet, jeg, og skal bare ligge her til overvåkning over natta!"

Men sykepleieren ga seg ikke så lett.

"Du skal ta bilde av hjertet ditt via spiserøret imorgen,du!"

"!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!"

"Det er ikke meg! Det er den gamle dama som lå ved siden av meg på overvåkningen som skal det!! Hun ligger vel også her et eller annet sted i natt??!

"Nei, det står her i papirene mine at du skal ha den undersøkelsen imorgen." ("Basta", hadde hun lyst til å si, - det så jeg!)

"Nei nei nei, jeg hørte at legen forklarte hele den undersøkelsen for henne idag. Det er HUN som skal ha den, ikke meg!!"

"Heter ikke du ............, da?", sa sykepleieren. Joda, det stemte det. "Det står her at du skal ha den undersøkelsen." Hun viste meg arket med mitt navn på.

Nå kan jeg selvsagt underholde dere en stund til med å beskrive hvordan jeg pekte bortover gangen mot andre rom hvor forhåpentligvis den 81-årige dama lå på, og forsøke å vise min standhaftighet og panikk overfor dette hvitkledte mennesket som hadde mitt spiserør i sine hender. Nesten bokstavelig talt.

Men for å gjøre en god historie sørgelig kort, så forsvant endelig den myndige dama og kom tilbake litt mindre myndig en stund senere og nevne i forbifarten at det nok ikke var meg som skulle ha den undersøkelsen allikevel........

Vel, så ble det morgen etter en skikkelig GOD natts søvn!

Mine naboer var stille som bare det. Tenk, ingen av oss snorket. Så vi var alle fornøyde.

Jeg var førstemann som sto opp, og gikk til frokostrommet og inntok en deilig frokost. Hadde en ekstra lykkefølelse over at jeg IKKE gikk der fastende og ventet på et rør ned i halsen som en annen gås!

En dame kom inn og holdt meg med selskap under frokosten med hyggelig prat, og snart kom en ny sykepleier til oss for blodtrykksmåling og pilleutdeling.

Jeg skulle bare ha 1 pille, men damen jeg hadde spist frokost sammen med fikk plassert et fullt sånt lite sykehus-pilleglass foran seg.

Sykepleieren begynt å ta piller ut av glasset og skulle gi min frokostvenninne, mens hun leste opp navnet på pillene.

"Jeg bruker ikke de tablettene jeg", sa min medpasient.

"Å, er det kveldstablettene dine dette, da?", da sykepleieren.

"Nei, jeg bruker ikke de i det hele tatt, jeg."

"......??...."

"Står de pillene på Britt Olsen (fiktivt)", sa min medpasient.

Da bøyde både sykepleieren OG vi oss over mappen hun hadde foran seg, og da så vi jo alle at der sto det et mannsnavn!

Hvis dere har hørt uttrykkene "Å bli flat i trynet", "Forsvinne som dugg for sola", så fikk vi der på frokostrommet virkelig demonstrert hva de betyr. Snakk om hurtig exit på den sykepleieren!

"Hun spurte ikke hva jeg HET!!", sa min medpasient. Litt blek om nebbet var hun nå, stakkar.

Men snart kunne jeg forlate sykehuset for denne gang, og reise hjem til min trygge, gode stue. Livet er herlig!

Omsorg

Denne måneden ser en rosa sløyfer overalt, og bloggere er flinke til å ha fokus på en så viktig sak som brystkreft. Det er godt at vi jenter passer på hverandre!

De fleste bloggene jeg følger eies av unge damer i alle aldre, og de fleste er faktisk unge i alder også, ikke bare mentalt (sånn som meg). Derfor vil jeg fortelle om mitt besøk på Brystsenteret på sykehuset i Tønsberg nylig. Det er kanskje fint å høre om hvor greit et sånt besøk kan være, hvis dere gruer dere for undersøkelsen, dere som ikke har prøvd det ennå.

Jeg blir 50 neste år, og ble positivt overrasket da det dumpet et brev ned i postkassen min for noen uker siden som sa at jeg var velkommen til en mammografiundersøkelse allerede i år.

Jeg har betalt for slike undersøkelser selv de siste 10-årene, men denne gangen viste samfunnet omsorg for meg uten at jeg behøver å mase, og det var jo litt koselig.

Jeg hadde time 12.05, og satt alene på venterommet. Jeg var visst førstemann etter lunsjpausen, derfor var det ingen andre på venterommet. 2 minutter over 12 kom en hyggelig dame og hentet meg og tok meg med inn på et lite kontor.

Der gikk hun igjennom skjemaene jeg hadde fått med innkallelsen og fylt ut på forhånd. Hun forklarte også rolig og fint hva som skulle skje, og var så hyggelig som bare det.
Der skulle jeg også kle av meg på overkroppen og fikk en liten handlekurv til klærne mine.

Det viste seg at jeg hadde kommet inn i en slags labyrint.

Jeg kom nemlig inn ÉN dør og ett kontor, fortsatte inn til damene som tok bilde av brystene mine.........

.......... og så var det tilslutt et lite rom hvor jeg kunne kle på meg, og gå ut en dør til venteværelset igjen en annen vei enn jeg kom inn. Smart!?

På den måten kunne de jo ha 3 personer på gang i systemet samtidig. Effektivt som bare det, så jeg var ute igjen etter få minutter.

Og for dere som lurer på om det er vondt å få puppene flatklemt. Ja, det er ikke godt. Men det varer så kort, og det er så viktig. Og det er jo ikke noen voldsomme smerter dette er snakk om; det er mer et ubehag en skulle vært foruten.

Men det er jo også noe annet som er veldig viktig.

Det er smart å undersøke seg selv i dusjen når en har såpe tilgjengelig. Har også hørt om et ektepar hvor mannen fant en klump på sin kjære under en kjærlig berøring. Ikke så romantisk, kanskje, men effektivt. Så denne jobben kan vi kanskje "outsource"? (Sette bort til underleverandør.)

Jeg føler at det er betryggende å ta en mammografiundersøkelse, men eksperter sier at en ikke skal stole på bare denne metoden for å oppdage brystkreft. En må være på vakt selv!!! Derfor er det fint at oktober er en måned hvor vi blir minnet på å passe på oss selv.

De fleste av oss kjenner nok noen som har fått føle på kroppen hva brystkreft kan gjøre med oss. Noen er heldige.

Andre er dessverre ikke så heldige, og livet blir så altfor, altfor kort.

Vi må leve livet nå, ta vare på øyeblikkene, og ikke haste og jage framover på vår vei.

I dag er i dag.

Og øyeblikket er nå.

 

Pink Glove Dance

Klikk HER og se den morsomme dansen!

For mange av oss er det kanskje vår livs viktigste dans, kjære damer!?

Jobber du her?

På treningen idag jobbet vi med STOR BALL, ja en sånn som dere ser blir brukt på dette bildet..........









Jeg sa; se på BALLEN, jenter!!!!!!




NAPRAPATEN har lært meg viktigheten av å tøye ut skikkelig for å holde ledd og musklatur fit for fight. Så jeg ble igjen alene i salen etter timen for å bruke noen minutter på det, flink som jeg er!

Mens jeg lå der på matta så kom en ung jente i døra og lurte på om jeg jobbet der? Wow, kunne det se ut som om jeg jobbet på SPENST??!?
I brøkdelen av et sekund lot jeg meg lure, inntil jeg oppdaget at mellom henne og meg lå altså den STORE BALLEN og skjermet meg nok ganske godt. Kanskje like greit.

PARTY, PARTY,PARTY!

......eller trening som noen velger å kalle det.

Noen av dere som er på treningsstudio og danser ZUMBA?

Anbefales. Se HER......