Really???!!

Det skjer av og til hyggelige ting på en vanlig tirsdag.

Da  fikk jeg nemlig en AWARD av Bare Mio.

Så hyggelig hilsen fra en vennlig sjel.

Selve AWARD'en ser slik ut:

En flott dame, dette.

Med award'en følger en oppfordring om å fortelle 7 ting om meg selv.

Jeg har sett det finnes mange slike awarder hvor folk sier litt om seg selv, men ofte er det sånt som "Jeg elsker interiørblader, shopping, liker ikke å vaske....", osv.

Greit nok, men tenk om folk VIRKELIG fortalte noe oppsiktsvekkende om seg selv?!

Derfor har jeg tenkt å fortelle dere 7 ting om meg selv, hvor kanskje etpar er LITT overraskende.

1. Jeg vokste opp langt ut på landet på et lite småbruk.

Ved et stort vann med tryte og ørret.

Her har jeg badet mye.

Da jeg gikk i 1. klasse var vi kun 5 på hele skolen. Og da jeg gikk i 2. klasse var vi bare 4....

(Dette er fra en annen skole, men det så omtrent slik ut på min barndoms skole, som ble nedlagt i 1970.)

 

2.  Jeg har vært Linedance-instruktør.

Jeg måtte dessverre gi meg etter noen år pga. betennelse i venstre ben. Moro så lenge det varte.

YIHA!!

 

3. Jeg kan tegnspråk.

 

4.  Jeg er blitt kastet kniver på. Skikkelige, skarpe kniver.

Og JA; jeg var redd!!

(Illustrasjonsfoto)

 

5.  En gang var jeg i  Monaco to ganger. På en uke.

 

6. Har dere fulgt med på "Hjartet på rette staden"? (Heartbeat, som serien heter på engelsk.)

Jeg har vært på stedet  der den er spilt inn; Goathland, Yorkshire.

Et fantastisk lite sted som luktet sauemøkk.

 

7. Jeg har ingen barn, men har vært med på en barnefødsel.

(Uforglemmelig.)

Håper noe av dette hørtes artig ut.

Jeg følger ikke reglene helt og gir denne awarden videre til 7 stykker, men jeg oppfordrer dere der ute til frivillig å grave litt i hukommelsen og finne fram artige, overraskende og uvanlige opplevelser dere har vært med på iløpet av livet.

Nå ser jeg jo at mange bloggere er forholdsvis unge og har ikke rukket alt mulig ennå, men jammen er dere oppegående mennesker som sikkert har funnet på mye spennende!

Har du bare 4-5 sprøe ting du vil fortelle så er jo det lov også.

Har du noen gale DRØMMER du har tenkt å gjennomføre i årene fremover, så vil jo det også være moro å høre om. 

Det var iallefall moro å lage dette innlegger, for da fikk jeg mimret litt om ting jeg har vært med på.

Hva er lykke?

"Lykken kommer, lykken går", heter det. At Lykken kommer i posten kan jo også skje.

Lykke i form av en wallsticker på fransk kom nemlig til meg fra Hilde Heimdals butikk for en stund siden.

Vi har malt vegger lyse og kjøpt nye, eggehvite dører i vår, men av en eller annen grunn får jeg ikke overbevist mannen min om at noe som helst skal klistres på noen av disse nye, rene flatene.

Derfor ble den nye stickeren plassert på denne kassen med 3 rom fra Mester Grønn.

Og når jeg tenker etter er det jo akkurat DET det handler om; LYKKEN kan også være en deilig duftende basilikumplante, og to stiklinger av pelargonium som vil vokse seg store og blomsterrike iløpet av sommeren.

Her er et bilde fra ifjor. Kanskje de blir like fine som denne?

"Får bare ikke nok av blomsterbilder i år"

Dette skrev Bare Mio i innlegget sitt idag. Helt enig!

Derfor legger jeg også ut noen jeg har tatt nylig:

Nelliker fra butikken. Syriner fra hagen.

Kurven kom fra svigermor nylig. Hadde stått unyttig oppå kjøleskapet hennes i noen år

.

Hvit pressglass vase/skål fra bruktbutikken (10,-).

Denne vakre vasen kjøpte jeg på FINN.NO, og den kostet meg litt over hundrelappen inkl. porto. 

Men jeg har aldri sett maken, og den står fremme som lysestake eller vase hele året.

Til slutt henger jeg på et nærbilde av en pelargonia jeg har. Blomstene er bare litt over 1 cm, men går en nært innpå ser en altså dette.

Mimre-Award!!

Bustenellik var så snill å gi meg en award nylig, og det var en smart award:

Den går ut på å vise bilde av mitt 10. innlegg (fersking-innlegg), og samtidig linke til dette gamle innlegget.
Smart ikke sant? Da får jeg jo kanskje noen til å se på et innlegg som nye følgere eller innomkikkere ikke gidder å scrolle langt nok bakover for å finne.

Slik er reglene:

1) Bukke, nikke, neie og si pent tusen takk
2) Gjengi det tiende bildet som ble publisert på bloggen
3) Linke bildet til det tilhørende innlegget
4) Sende videre

Vel, dette er hva jeg har dratt fram fra bakevja:

Har dere lyst til å se resten av innlegget, så tykk HER...

..............nei,   HER.......

...nei, forresten, prøv  HER!!

Tusen takk til Bustenellik for at du tenkte på meg.

Så skal jeg overlate stafettpinnen til etpar flinke bloggere. Vanskelig valg, men jeg tror faktisk jeg inviterer Drømmeskyen og Mona Christin til å bli med på dette. Håper dere har lyst.

(Så er det bare å håpe at ingen oppdager at det kremt-kremt-kremt ikke var NØYAKTIG blogginnlegg nr. 10 jeg valgte. Det var nemlig så vinterlig og trist at jeg ikke orket å rippe opp i det.)

Årene går

Ettersom årene går og jeg selv blir eldre, vil naturen det selvsagt slik at generasjonen over meg begynner å tynnes ut.

Den generasjonen som engang bar oss fram til de mennesken vi er idag.

Men noen av de eldre lever heldigvis blant oss fremdeles. Mest damer, selvfølgelig.

Og det kan noen ganger gjøre meg trist å se disse engang så sterke mennesken miste sin styrke og livskraft. Eller har de det??

Nylig tok jeg med tre av seniordamene i min familie med på en biltur for å utføre diverse nødvendige ærend: Kirkegårder ble besøkt, helgehandelen utført og et flott gartneri ble kvitt 5 sekker jord, 1 stikkelsbærbusk, 2 buksbom, et ukjent antall blomster og en urt uten navn som luktet som kjøttsuppe.

Den eldste i flokken var 88, og den yngste, - utenom meg, var 73.

Så etter utførte ærend ble det servert kaffe hjemme hos henne mens vi beundret blomstene hennes.

Ikke noe å si på størrelsen til denne fuksiaen.

Og fargen på denne er heller ikke så verst!

Snart var kaffe og vafler fortært. 

Og alle var enige om at vi hadde hatt en fin dag.

On the sunny side of ..... Oslofjorden

Alt lå til rette for en fin dag. Solen skinte, den to timers reisen fra vestsiden til østsiden av Oslofjorden var unnagjort og vi hadde ikke sølt på finklærne underveis.

Vi ble møtt av vertskapet....

....... og de andre gjestene.

Vertskapet hadde pyntet så fint til vi skulle komme.

Og vi ble invitert inn.

Men vi ville heller være ute og nyte den flott utsikten.

Vi fikk også muligheten til å beundre cruiseskipet VISION OF THE SEAS på vei ut fjorden.

Ettersom denne båten ifølge nyhetene har vært rammet av et langvarig magevirus, så hadde vi litt moro med båtens navn. Den ble omdøpt til VISION OF DISEASE, VIRUS OF THE SEAS, og selv sier jeg bare SHIT O'HOI!

Vi beundret selvfølgelig også det flotte, nye hønsehuset....

Og vi moret oss med forskjellige uteleker.

Den observante vil kanskje legge merke til pilen nede til høyre i bildet?

(Ikke arrangert!!)

På en sånn fin dag er også hyggelig å bare slappe av og kose seg i solen sammen med de andre gjestene.

Men ettersom dagen skred frem, så var det deilig å kunne sparke av seg skoa og slappe av.

Utpå kvelden var det deilig med litt varme fra peisen.

Og alle var enige om at dette hadde vært en fin dag.

Bed & Breakfast

Det har vært en travel uke.
Hva skjer med oss når varmen kommer? Da skal alt skje! Avslutninger, dugnad, maling, reparasjoner, grilling, turer. Ja, det er så en kan bli helt utslitt.

Bloggingen har stort sett begrenset seg til å følge med på hva andre driver med.
Det er for varmt til å tenke på å lage noe selv.

Og så er jeg vel fremdeles i Grand Prix-rus, og synes MADCON's pausedansenummer som rammet hele Europa var storslagent!! Det var flott at de fikk en danseinstruktør til å lære bort den flotte koreografien.

Denne flotte uken hvor varmen har fulgt oss til langt utover kvelden her på Østlandet har som nevnt avstedkommet stor aktivitet i nabolaget. Og vi har hatt mye besøk i det siste. En kveld (- som var avsatt til stor vedlikeholdsaktivitet) ble LITT amputert pga. besøk. Faktisk hele 4 besøk fra kl 18.00 til kl 21.00.

Det som er mest frusterende er jo at det er så skikkelig koselig å få besøk, og så står halve gårdsplassen full av utstyr som skal brukes, hagemøbler og potter er plassert utover for å gjøre vedlikeholdsjobben mulig. Høytrykksspyler, verktøykasser og hageredskaper klare for bruk. Og så kommer det gjester. Det er ikke så moro bestandig, men det virker ikke som om gjestene bryr seg om kaoset, så da får vi også glemme det. (Iallefall inntil det må ryddes vekk laaaangt utpå kvelden. Ubrukt.)

Mange gjester kommer sultne innom etter diverse aktiviteter.

Det pleier å være noe mat i kjøleskapet til dem, men de fleste får is.

Eller kanskje jeg ikke skal juge:

Men for å forklare overskriften så skal jeg altså vise dere et av mine BED mens jeg spiser FROKOSTEN min.
Men først viser jeg et bilde jeg tok i Polen nylig. Jeg tenkte det var en smart idé som ville kreve lite luking hvis grunnarbeidet var gjort skikkelig.

Så satte jeg igang:

M for Margeritter. Spanske. Som forhåpentligvis blir større og større og større......

Et lite mirakel

Denne uken bød på muligheten til en tur gjennom Bøkeskogen i Larvik.

Det er en varm og fin sommerkveld, og syklister sneier innom skogen, barn i organiserte grupper løper på stiene, gamle damer tusler rolig under trærne og sporty folk i alle aldre løper i sitt eget høye eller lave tempo på kryss og tvers rundt oss.

Allikevel er stemningen rolig og avslappet, og byens innbyggere koser seg i skogen.

Fuglene synger så høyt, så høyt.

Skogen er statens eiendom, og er for all tid bevart for oss alle.

(Klikk HER hvis du vil lese mer om skogen. Eller SKOVEN, som vi fremdeles sier i Larvik.)

Inne i skogen er en trapp. Den fører opp til et utsiktspunkt hvor det for snart  100 år siden sto et lysthus. Dette ble ofte brukt av gjestene på Kurbadet som lå like ved.

Den gang var vegetasjonen litt mer åpen mot Farrisvannet, og utsikten kunne vært omtrent slik:

Uten mastene og E18, selvsagt....

Men her kan det bli stille og pent om noen få år når den nye E18 skal legges i tunnell her.

Men tilbake til trappen.

Den ligger der, litt malplassert utenom dagens mest brukte stier.

Jeg stilte meg opp og skulle fotografere denne ensomme trappen og vise dere. Da kom dette lille mennesket med sin dukke under armen, og hun synes tydeligvis at trappen passet akkurat der den lå.

Og da jeg trodde naturen og sommerkvelden hadde vist meg maksimalt av hva den har å by på, så kom jeg over disse:

God helg!