Dilemma

Jeg tenkte jeg skulle fortelle en historie om en uheldig hundeeier.

I et nabolag ikke langt fra noen av oss, bodde en familie som eide en hund.

De var bittelitt dovne, så de pleide å lufte hunden på kvelden ved å slippe den løs i hagen når alle i nabolaget hadde lagt seg.

En kveld gikk det galt.


Da kom nemlig hunden inn med naboens kanin i kjeften. Død, selvsagt.

Kaninen var skitten, og hunden herjet rundt med den og var riktig kry over å komme hjem til husets folk med slikt et flott bytte!

De var selvsagt forskrekket, og fikk tatt kaninen fra hunden. Men nå var gode råd dyre.

Det gode forholdet til naboene sto på spill. Fikk de vite at hunden deres hadde drept det elskede kjæledyret deres ville det bli bråk. Huff, hva skulle de gjøre?

De fikk tatt kaninen fra hunden, og vasket den i badekaret så den var fin og hvit igjen. Så fønet de den tørr.

I nattens mulm og mørkeså lusket de seg bort til naboen.

Så la de den døde, - men nå rene kaninen forsiktig inn i buret.

Neste morgen våknet de slitne, med dårlig samvittighet, men allikevel med følelsen av å ha valgt rette løsning på sitt problem.

Da kom naboen løpende over til dem, hvit i ansiktet og med oppspilte øyne.

"VET dere hva som har skjedd hos oss????

Igår døde kaninen vår, og vi begravde den i hagen.

Og nå LIGGER DEN I BURET IGJEN!!!!"

Norge er et fantastisk land

Dette rare, lange landet vårt er vakkert og spennende med sitt varierende klima og utforming.

Vi som bor her er ikke så aller verst vi heller.

Blant oss er det også klimaforskjeller og ulik utforming.

Noen er varmere enn andre, og har en utforming som kan vekke både morsfølelse og sikkert andre følelser blant kvinnelige bloggere.

Idag startet jeg dagen med en fin opplevelse med kaffe og frokost-TV på TV2.

God Morgen Norge hadde bl.a. besøk av Norges kanskje største musikkstjerne nå; Didrik Solli-Tangen.

Og det er vel bare i Norge det kan skje det jeg så:

På nasjonaldekkende TV forteller stjerna at han skal på familiehytta i Bamble i sommer.

Hvorpå han inviterer programlederne til å komme på besøk.

Og mener det !!

Norge er et deilig land.

.

Kommunalt arbeid

I helgen har jeg hatt litt hjelp i huset.
Jeg tror det var kommunen som inntok eiendommen vår, jeg!

Teknisk etat og SFO valgte å plassere et midlertidig lager på kjøkkenbordet:

Renovasjonsavdelingens deponi ved vedovnen:

Kantina satte opp en varmrett på menyen:

Parkavd. sørget for kantklipping på fellesområdene:

Kultur/Idrett/Fritid la forholdene til rette for krabbefiske for kommunes yngste innbyggere:

Kultur/Idrett/Fritid sørget også for at fritidsklubben hadde et bredt utvalg av snop og spill:

Ja ja, så er det hverdag igjen, og hun som IKKE er bestemor, men noe sånt som That-gorgeous-chic-sleeping-with-grandpa-kind-of-grandma kan igjen rusle rolig rundt på eiendommen uten innblanding fra noen......

Men hva har skjedd med vår vanligvis så voksne og seriøse vannkran? ?
Den pleier å se SLIK ut:

 

..... Den skulle i helgen også dekke behovet for å fylle vannballonger:

Å telle duer

Jeg har kost meg med en god bok den siste uken, og er dere interessert så kan jeg si litt om den:

Den heter

Å telle duer

Fortellerstemmen i denne boken er en mann på 45 som ikke alltid har hatt det så lett i livet.

Sannsynligvis har han en eller annen diagnose, men med innebygget godhet og en slags innsikt klarer han seg ganske bra, til tross for at han "lever livet uten dekoder", som han selv sier.

(Her lukter det vel Aspergers, spør du meg....)

Hovedpersonen Germain har som sagt ikke hatt de beste oppvekstvilkår.

"Når du må vokse opp under deksel, er det vanskelig å løfte seg særlig høyt."

Så hva skjer? Jo, han møter en gammel og klok dame som endrer livet hans.

Hvis dere har lest og likt Anna Gavaldas bok "Saman er ein mindre aleine", så er dette i samme sjanger. Varm, morsom og til ettertanke.

Lettlest er den også. Passer bra for fine og late sommerdager.

 

Dette er en bok som lar deg sitte igjen med en god følelse, og du skulle ønske du var i nærheten av disse menneskene som du akkurat har lest om.

Her er et eksempel på den artige måten historien fortelles. (Her har Germain akkurat forstått at helsen svikter på hans gamle venninne.)

"Hun er snill, hun forstyrrer ingen, og så er det hun som skal rammes? Til urettferdighet å være er det ikke naturlig!  For jeg kjenner folk som har brukt livet på å gjøre livet surt for andre og så stryker med mens de sover i sin egen seng, femognitti år gamle, spreke til beins og med godt syn helt til slutt, så en skulle tru at galle funker like godt til å oppbevare sure drittsekker i som eddik til sylteagurker." 

Og så har jeg en bok til som jeg kan fortelle om:

  

STRIKKESIRKELEN

"Etter at Mary Baxters eneste barn plutselig døde, greier hun verken å lese eller skrive eller ta opp igjen de vanlige syslene som hun før synes var hyggelige. Etter råd fra moren begynner hun å strikke for å fylle de tomme timene og ensomme dagene. Motstrebende begynner hun i en strikkesirkel i hjembyen og møter der ulike menneskeskjebner som alle strever med sitt. Uten at Mary er forberedt på det, kommer strikkesirkelen til å forandre livet hennes fullstendig."


Teksten over er fra bokomslaget, og forklarer mye om bokens innhold. Men jeg ble overrasket over forfatterens innsikt i menneskers skjebner/mentale tilstand/helbredelsesprosess.

Ikke det at JEG vet så mye om hvordan folk har det og hvordan de opplever livet de lever, men forfatteren beskriver mennesker jeg kan kjenne meg igjen i, - både som meg selv og blant mennesker jeg kjenner.

Jeg tror vi blir bittelitt klokere av å lese denne boken, bittelitt mer tolerante og runde i kantene. Kanskje den vil gi oss noen tanker vi kan ta med oss på vegen, og som kan hjelpe oss til å møte livets utfordringer, gleder og sorger.

Fritzøehus Park

"En tur i parken" betyr ikke det samme for folk flest som for oss Larviksfolk.

PARKEN er nemlig et inngjerdet område rundt Mille-Marie Treschows slott Fritzøehus (bygget i 1861-63), og kan by på både dyreliv, vakre veier gjennom spennende skog og selvsagt utsikt til slottet og indre have med rhododendron i full blomst nå i juni.

(Dette bildet er ikke derfra, men det ser AKKURAT sånn ut.)

Parken er som sagt inngjerdet, og dåhjort og muflon beiter på engene, og er en litt stille kan en komme forholdsvis nær flokkene.

Et vakkert syn.

Bambi var en dåhjort, eller dådyr som vi vanligvis sier. Flokken i parken kom fra Danmark i 1924.

Trykk HER hvis du vil lære mer om dette vakre dyret.

Og så er det muflon'en, da.

Den lever på Korsika og Sardinia, og til tross for at jeg faktisk har vært på Korsika, så måtte jeg hjem igjen for å se den et steinkast unna der jeg bor.

Europas eneste nålevende ville saueart, men altså innenfor gjerdene her i Larvik. Flokken ble etablert i parken i 1962.

Og HER finner du mer om denne "horny" fyren.

Bildene over har jeg funnet på nettet, men nå skal dere få se bilder som kommer fra mitt kamera.

Denne 8-åringen beveger seg forsiktig framover for å ikke skremme eventuelle dyr.

Familiens private gravsted inne i skogen.

Indre havn i Larvik. Her er det koselig, og det skal bli enda bedre i årene som kommer.

Så var det på tide å dra hjem.

Spray

Det er mye inspirasjon å hente hos bloggerne jeg følger, og jeg er nok blitt ganske påvirket av Camilla i hennes Vidunderlige verden når det gjelder spraymaling.

De siste syrinene fikk plass i denne potteskjuleren som egentlig var brun med gulldekor.

Mye finere sånn, vel?

Den står på bordet som jeg malte litt sånn Hellas-blått for noen år siden.

Dessverre flasset bordplaten litt nå, og måtte males.

Men hadde jeg mer igjen av den herlige blåfargen?

Oh no.

Derfor ble løsningen en hvit bordplate, forøvrig malt av min Medmenneskenabo (- se tidligere innlegg).

Dette fungerer også, og her kan jeg sitte og beundre de stadig voksende margerittene....

.

........og kose meg med kaffe og sandwich-is.

Jeg har forøvrig oppfunnet verdens smarteste måte å spise denne isen på:

En tar et mellomleggspapir, pakker ut hele isen, og holder den som på bildet under.

Ikke noe gris på fingrene.

Ikke noe slikking og avtørking på shortsen. 

Man er da dannet, for f........

Hjemmebakt

Jeg er så fornøyd med boksen jeg kjøpte hos Kremmerhuset nylig.

Flott til å oppbevare knekkebrødene Silje-Sin har vist oss oppskriften på. De er veldig gode med prim på. Jeg har vist dere bilder av disse knekkebrødene før, men altså ikke i en sånn fin boks!!

Vil dere prøve å bake, så viser Silje oppskriften HER.

Medmenneskedag

I forrige uke spurte nabojenta om hun kunne komme til meg og hjelpe meg på "Medmenneskedagen"?

Ojsann, hva var det? Jo, det viser seg at avgangsklassen skulle ha eksamen, og da skulle resten av skolen gjøre andre ting. Og hennes klasse skulle altså være Medmennesker.

De kunne f.eks. hjelpe eldre (!), jobbe i hagen hos noen eller dette:

Jeg fikk altså malt litt av hvert av småmøbler ute.

Og moren og søsteren hennes tittet innom som snarest for å se på resultatet.....

Og jeg synes det hun malte ble så fint!!

Denne hylla, for eksempel.

Den kjøpte jeg veldig billig på et loppemarked i vår.

Da var den rød, med rustent oppheng og messingkroker under.

Den er enten gammel og laget med dårlig verktøy av en nøyaktig bonde

på kveldstid i det dårlige lyset fra parafinlampen,

eller laget av en litt unøyaktig, kvisete tenåring på sløyden.

Nå er skruene og krokene pusset litt med sandpapir og sprayet med sølv.

Rub-On's til scrapbooking er dekoren.

(Disse fikk jeg forøvrig av snill naboscrapper; se ovalt bilde over....)

Enjoy the little things...