Green Gate og loppefunn

Nå er det snart jordbærsesong, og da er det kjekt å ha fått en ny sukkerstrøer!!

En venninne kom innom på vei hjem fra Kristiansand, og der var det visst en fin interiørbutikk hvor det var både GG og myyyye annet fint. Og fint innpakket i GG-papir fikk jeg altså overlevert denne fine gaven:

Ser dere S'en for SUKKER?:

Her står den full og klar til bruk!

Import-jordbær smaker også godt, så jeg får tjuvstarte sukkerstrøingen på dem.

Og ikke til å tro, men kaffeboksen min fra Green Gate er jo nesten maken!

Jeg har lenge planlagt å vise fram mitt siste loppefunn; en utrolig fin duk.
Først ble forsinkelsen at jeg måtte vaske duken.
Så skulle den strykes før fotografering. (Noe som av ukjent årsak stadig ble utsatt!)
Så tok mannen min med seg kameraet til Spania.
Og så var det 17. mai.
Og så ........ja, SÅ ble det visst endelig tatt noen bilder:

Duken betalte jeg kr 30 for. Det var en liten kaffeflekk på den, men den gikk lett av i bløtlegging og vask.

Håndheklet, som dere ser, og den er satt sammen av 11x11 firkanter. 121 stykker blir vel det.

Fin heklekant rundt også. Lett å stryke. Jeg stiver ikke duker og sånn. Dampstrykejernet får holde. Det får bli som det blir.

En anelse mye sollys på dette bildet, men dere ser hvor fint den passer på spisestuebordet. Og rosene fikk vi av en eldre herre som var her på 17. mai.

Til slutt slenger jeg på utsikten fra min favorittplass i sofakroken. Campanulaen er OGSÅ en gave fra snille gjester!

Håper alle har en fin uke, til tross for askeskyer og andre skyer som forkludrer forsommerfeiringen vår!

Anti Macassar

I lokalavisen vår har vi en spalte som heter Byrunden, og der kan folk ringe/emaile inn kommentarer, klager, små historier og alt mulig rart.

Noen ganger er det teite ting som dukker opp i den spalten; som sure folk som klager over manglende strøing. Og så klager de igjen etpar måneder etter over manglende soping.
Jeg kan også være litt lite fornøyd med sånne ting noen ganger, men da kontakter jeg kommunen, og får alltid raskt, hyggelig og oppklarende svar.

Men ofte er det fine ting byens folk forteller om i Byrunde-spalten; noe de vil dele med sine medmennesker.

Noen ganger kommer spørsmål og etterlysninger. Og forleden dukket det opp et spørsmål om navnet på disse heklede eller sydde beskyttelsestingene over stolryggene. Dere vet hva jeg mener.....

Og tenk at disse pyntesakene faktisk har et NAVN!  De heter Anti Macassar.


Jeg har noen slike liggende i et skap, men lånte for enkelhets skyld bildet over fra nettet for å vise hva jeg mener.

Macassar er en planteolje, og den ble brukt før Brylkremen for å holde herrenes hår på plass. Ordet ble lansert i England på slutten av 1800-tallet for å beskrive de heklede eller broderte duker som ble lagt over stolryggene for å beskytte mot oljen, og ANTI er jo gresk og er jo forståelig. Anti Macassar, altså.




Da jeg skulle finne et illustrasjonsbilde til dette innlegget, så dukket dette artige opp:

Lånt av Kira Krutulis

Jenta som har lagt ut dette bildet skrivet at denne katten heter Antimacassar, pga den særegne sovestilen. Alle ben og hodet må henge fritt før den er fornøyd og kan falle i søvn.

Da lærte vi noe idag også? Visste du dette fra før?


.....

Gutta på tur

Etter 5 dager som gressenke fikk jeg hjem både mann OG fotoapparat til 17. mai.

Min kjære har vært på guttetur i Spania mens jeg har vært hjemme og ryddet i hagen, vært sjåfør for svigermor, kjørt søppel og vasket huset.

HAN  har kost seg i sola, spist solmodne tomater, vært på sightseeing, drukket mye øl og spist gigantiske snitzler. Og fotoapparatet mitt har fått være med, heldige lille ting......

Heldigvis har min kjære lært litt av hva han skal ta bilde av for å gjøre hu hjemme fornøyd!! Blomster og vekster må vises fram! Caprifolium duftet jo godt, og bougainvillea vokste både på vegg og som hekk:

I Torrevieja kan en sitte i halvskygge på strandpromenaden og kose seg.

ETERNAL WAIT
Her sitter fiskerkonen og venter på han som aldri kommer tilbake.

Tilbake i leilighetskomplekset hvor flere bilder av "parken" rundt ble foreviget:

Felles basseng for 71 leiligheter:

Husverten og gjestene har barn og barnebarn hjemme i Norge, og snart skal de hjem, så her sjekkes været for 17. mai:

Min kjære vil jo vise fram hvor fint han har bodd disse dagene, og her skal han vise fram den fine trappen, men jeg ser jo mest på det elegante og uvanlige solbrillestativet:

Her er badet:

Men gutta var jo på tur, så de kjørte visst endel rundt på sightseeing. Cartagena ble besøkt.

 Her ble det flagget på halv stang etter jordskjelvet som tok livet til endel mennesker 

bare noen kilometer unna.

Her var det visst trist vær, og "personen" i forgrunnen er en statue av en soldat.

Det er et romersk teater i Cartagena. Ser fint ut. Den nye, brune scenen er visst mye i bruk i sommerhalvåret. Når en tenker på at dette er over 2000 år gammelt.......ikke til å tro.

Bilde fra Wikipedia

Det var godt å få mannen min hjem igjen. Da han dro avgårde uten meg bekymret jeg meg jo for om han kom til å havne på steder der han ikke burde vært, men DETTE var vel ikke helt hva jeg hadde hatt i tankene....

Vekten av stillhet

Puh, nå kan jeg endelig puste igjen.

Jeg har lest en bok som fikk meg til å holde pusten hele tiden mens jeg leste den.

I lokalavisen vår anbefaler bibliotekansatte gode bøker jeg får lyst til å lese, og i Familien anbefaler bokinspirator Liv Gade bøker. Jeg har ofte lest bøkene hun anbefaler, og blir aldri skuffet.
I tillegg er noen bloggere flinke til å anbefale bøker de er begeistret for.

Når jeg leser disse omtalene, så skynder jeg meg å gå inn på hjemmesiden til biblioteket og be dem reservere den boken for meg. Noen ganger har jeg bøker nok, og legger den inn for "levering" om noen uker.

Så stadig vekk tikker det inn SMS fra biblioteket om at en bok ligger klar for henting, og stadig blir jeg overrasket over hvilken bok som venter på meg. "Jøss, har jeg bedt om denne?"

VEKTEN AV STILLHET husket jeg ikke i det hele tatt, og uten å lese baksiden eller noe begynte jeg intetanende å lese......

Og hvis det er bokinspirator Liv Gade som har anbefalt denne, så har hun sikkert skrevet noe sånt som Dette er en bok som du håper aldri skal ta slutt, samtidig som du leser så fort du kan for å komme fort videre i den spennende historien.

Og ordet "Leselykke" har Liv Gade skapt. Og det passer virkelig på denne boken!

Da jeg var ferdig med boken for noen minutter siden, SÅ leste jeg baksiden! Og der står det blant annet:

"Av og til har du flaks, og en bok kommer i din vei som slår deg helt ut; en absorberende, altoppslukende og spennende leseopplevelse som du bare vil bla om i, en roman som kjennes som å løpe i nedoverbakke - raskt og andpusten - helt til det avsluttes og oppsummeres. Vekten av Stillhet er en slik bok."
Bookreporter.com

Og det står også:

"Når du begynner å lese denne boken, vær sikker på at du har nok tid, for du vil garantert, som meg, nekte å legge den fra deg før du har nådd den bittersøte avslutningen.
Ann Hood

The house that built me

Jeg så på Country Music Award på TV nylig. Fine greier. Jeg liker køntri, jeg.

Og på slutten fikk jeg med meg noe med Årets sang og Årets video-eller noe.

Miranda Lambert. Har ikke hørt om dama, jeg. Følger visst ikke så godt med i Køntri-verdenen lenger.

Men hva het den videoen de refererte til? THE HOUSE THAT BUILT ME.

Hmmm. Høres fint ut. Får sjekke YouTube.....

Og videoen var nydelig. 

Bandbussen til Miranda stopper utenfor et hus, og dette er huset hun har vokst opp i. Her er hunden hennes begravet i hagen, og det er merker som hun har laget på verandaen.

Og har noen av dere gjort det hun gjør her i videoen? Ringt på hos noen vilt fremmede og spurt om å få se huset deres, fordi du har der bodd en gang?

Jeg har gjort det, og det er veldig rart å komme inn i sitt barndomshjem etter mange år. Alt er liksom mye mindre enn du husker. Rommene som var så romslige og store er plutselig veldig små. Det er til og med lavere under taket. Luktene er ikke som før.

Men i mitt tilfelle var faktisk mye som før allikevel. Huset jeg vokste opp i var et småbruk vi leide, eller forpaktet som det heter, av godseieren. De siste årene har stedet vært fritidsbolig for barnebarna til hun som bodde på gården FØR oss! Så de har også gode barndomsminner fra stedet. Men fordi det er et sted de leier, så har de ikke pusset opp så veldig. Så som sagt var mye som før.

Her var jeg et lykkelig barn i trygge omgivelser.
Her var jeg en forholdsvis grei ungdom i trygge omgivelser.
Her opplevde jeg gleder og sorger. Mest gleder.
Her var det slit og strev ute på jordene om sommeren.
Her var det dovne kvelder foran TV'n om vinteren og fredagskvelder med kortspill, moro og besøk av bygdas folk.
Her var det mye gjester men også mye stillhet, fred og ro.
Her er det; huset hvor jeg ble den jeg er:

Du har kanskje også vært så heldig å ha bodd lang tid på ett sted  i din barndom, og vet at stedet alltid vil være en viktig del av din minneverden? Har du ikke besøkt stedet på en stund? Kanskje du skulle dra dit og banke på?

Jeg vet ikke om historien og videoen til Køntri-Miranda er sann, eller bare oppdiktet for å matche en fin sangtekst. Men de gode minnene som den trigget hos meg er iallefall sanne.

Vil du se videoen med Miranda Lambert, så trykk HER og nyt noen fine minutter........

Guttekort

Jeg har laget et konfirmasjonskort til en gutt. Konfirmanten er sønnen til venninnen min, og henne har jeg kjent siden vi gikk barneskolen.

Den unge mannen er en intelligent og hyggelig fyr, og jeg hadde lyst til å lage et spesielt kort til ham. Et kort som kanskje kunne være litt lærerikt, og samtidig litt koselig og morsomt.

Jeg lette etter et passende motiv til kortet på nettet, og ganske raskt fant jeg noe jeg likte:

Denne unge mannen har et sterkt, stolt og intens blikk. Han kunne holdt på med et ingeniørstudium, eller vært trommeslager i et populært band. Han kunne vært lærer eller snekker. Men noe ved klærne hans sier at sannsynligvis er ikke noe av dette riktig....

Forsiden av kortet viser bare et utsnitt av et maleri. Ja, som dere ser er det to utsnitt. De er printet på to forskjellige typer papir, og i forskjellig størrelse. Synes effekten ble artig. Litt ekstra fokus på det i dobbelt utgave.

Og her ser dere hele maleriet inne i kortet:

For en stolt, flott skredder. Hvordan var det å være skredder for flere hundre år siden?

Her har jeg lekt meg litt med to forskjellige lommer til å putte penger og hilsen i. Der det står "Til deg" er en liten lomme hvor pengene skal brettes sammen og legges inni.

Gode ord kan ikke sies for ofte!

Så kommer det som iallefall JEG synes er morsomt: Jeg har laget en tag hvor det står IN CASE OF EMERGENCY på dene ene siden.

Og se nederst på neste bilde. Da ser du hva som står på den ANDRE siden av den tag'en:

......Bilde av mamma'n og pappa'n. Morsomt, eller??

Vel, skredderen synes ikke det var spesielt underholdende, ser det ut til......

Pusen

I kveld satt jeg og lette etter noen bilder, og da dukket det opp noen jeg tror jeg ikke har vist fram her på bloggen før.

Dette er dessverre ikke min katt. Den kom vandrende inn porten en dag i forfjor. Jeg var ute, og den kom så kry med halen rett til værs.
Å nei, tenkte jeg. Nå er det en katt som har gått seg vill, og som sikkert er sulten.

Men neida, den var så fin og rolig, blank i pelsen og ville ikke engang ha litt av lunsjen min.

Den ville kose littegranne, men egentlig ville den ligge i sola og sove litt.
Den fant det varmeste stedet på tomta; rett ved potten med tomatplanten min. Her i kroken hadde sola akkurat forsvunnet, så gulv og vegg var oppvarmet, men solen sto ikke rett på. Smarting.

Litt forskjellige stillinger måtte prøves ut: 

Greit å følge med litt. Men jammen kan søvnen ta overhånd.......ZZzzzzzz

Det var ikke så mye selskap i denne nydelige pusen, bortsett fra at den var fin å se på. Og så oppdaget jeg at jeg listet meg rundt på tomten for ikke å forstyrre den utvidede middagshvilen til min pelskledte gjest. Så jeg tok en tur over gata og snikfotograferte den nydelige rosebusken ved inngangsdøren til naboen vår.

Men etterhvert våknet pusen opp og hoppet opp i stolen min for å få bedre oversikt over nabolaget.
Den holdt seg i stolen en god stund, men så plutselig var besøket over, og den tuslet selvsikker og stolt avgårde, for aldri mer å dukke opp hos meg. Rare typer, disse kattene.

Kort jeg nesten ville hatt selv

Jeg fant noen fine ark fra Panduro i en av hobbybutikkene her i byen. De er bare rett og slett supersøte, og jeg har gledet meg til å lage kort av dem:

Dette er et konfirmasjonskort. Til en jente, i tilfelle dere ikke skjønte det....

Her skal pengene puttes, og kortet som også er stukket ned der inneholder hilsenen:

Jeg synes dette sitatet er så bra!!