Vandring i Stavern 2012

Et lite steinkast hjemmefra ligger "smilehullet" i Vestfold; Stavern. 

Riktignok smiler vi ikke så veldig mens vi drar kortet på den rådyre parkeringsplassen, men det er fort glemt mens vi ser oss om på vår vei til "Leier'n".

Blomstermakeriet har en fantastisk utstilling utenfor butikken. 

Vel innenfor portene i Leier'n så er det bare å beundre de nydelige rosene.

Roser utenfor Kommandørboligen.
Trykk på bildet, så blir det litt lettere å se hvor fint det er.

Men vi kan jo ikke bare surre rundt og kose oss med pene blomster. Vi må jo slappe av også:

Ikke noe å si på denne kaféutsikten, vel? Jeg og min venninne satt her og nøt friskbrygget kaffe og te. Ingen sol den dagen, men varm vind her ute.

Annenhvert år er det noe som heter Dynekilslaget her i Stavern.  (En rekonstruksjon av slaget ved Dynekilen  i 1716 hvor Tordenskiold lurte svenskene.) Vi var så heldige at en av skutene som skulle være med sjøslaget dagen etter kom inn til Stavern mens vi satt og nøt utsikten. Jeg har vært på arrangementet flere ganger, og det er helt utrolig gøy med de flotte skutene og de fine kostymene. Super stemning, og kruttrøyken ligger lavt over hele byen.

Kaféen her ute på kanten er veldig spesiell, synes du ikke?

Norges beste kaféutsikt??

Er det litt dårlig vær kan en sitte inne også.

Fikk du også lyst på en tur til Stavern? Her er det en utrolig stemning i juli. Turister og fastboende strømmer til, og det er sydlandsk stemning i gatene.


Men når en er så heldig som meg, som kan dra hit når jeg vil, så foretrekker jeg nok egentlig å dra hit i mai og juni. Da er det lite folk og få steder som er åpne, men allikevel så vakkert og stemningsfullt. Det er spesielt å gå rundt blant eldgamle bygninger og tenke på alt som har foregått her i flere hundre år. Velkommen du også!!

Sol og sommer 2012

Sommeren i år har vært OK. Sett med en hageentusiasts øyne. Iallefall her i Vestfold. Vi har jo Norges beste klima, og selv om sommeren verken har gitt badetemperaturer eller solbrente kropper, så har vekstene i hagen likt seg ganske bra. Ikke for varmt og tørt, og faktisk ikke for vått.

Bedet nærmest uteplassen får ikke så mye sol, men i år har det klart seg utmerket allikevel.
(Klikk gjerne på bildene, så blir de litt større.)

Revebjellene har sådd seg selv. Jeg husker ikke lenger hvor jeg fikk den første planten fra. En veikant, tror jeg. Men hvor har jeg fått to forskjellige farger fra??

Tiden går så alt for fort, og snart er den deilige julimåneden over. Jeg vil ønske dere en fin uke alle sammen, og sender i veg et bilderas fra hagen nedover siden her. Du får henge med så lenge du vil! Da kjøøøøører viiiiiiiii..........

Moro med squash

Faktisk synes jeg vi burde kalle squash for zucchini. (Italiensk, betyr lite gresskar)
Det er liksom mer schwung over det navnet.

Min hageglade venninne Vera på Kongsberg dyrker squash i hagen. Hun får store avlinger som hun deler med alle som vil ha.

Men jeg har noe Vera ikke har. Jeg har SNILER!

Da jeg kom over et brett små squashplanter i vår, så ville også jeg prøve å dyrke dem, men regnet med at dette ville bli en av snilenes favoritter. Så derfor satte jeg 3 planter på friland, og 3 i to blomsterkurver med kronglete ben som snilene ikke klarer å forsere.

Og jeg tenkte riktig. Av de tre frilandsplantene er det bare en som har overlevd. Såvidt.

Men de tre som er plantet sammen med stemor, petunia m. fl. i kurvene gror som bare det! Og det titter stadig fram nye små squasher til meg:

Jeg høster og høster. Tar dem mens de er små, og her har jeg lagt brillene mine ved siden av. så dere ser størrelsen:

Og hvis dere ikke så det helt tydelig på DETTE bildet, så kanskje neste bilde er ennå mer forklarende........

Kanskje litt voldsomme blader, men dekorative de også.

Hørt.......

Mannen min kom hjem fra jobb idag med følgende historie på innerlomma:

Vår venn Arild hadde vært innom. Hans kone var på hytta og hadde ringt og sagt at hun ikke fikk startet gressklipperen. Arild hadde prøvd å hjelpe henne via telefonen med forskjellige tips hun kunne prøve for å få lirket den aldrende maskinen i gang.

Hans instruksjoner ble fulgt av følgende oppfordring:

"Så drar du i snora til du ser mann' med ljåen, og får du ikke starta da, så får du få han til å slå grasset for deg......"

Håper du koser deg med sommeren!

Og kanskje litt gressklipping...

Siste Mjøsa-rapport

Nå er det juli, og jeg tusler rundt i Vestfold og Telemark i god sommerferie-stil. Stavern er allerede besøkt flere ganger, og jeg burde nok snart vise litt bilder fra "Smilehullet" her ved Oslofjorden.

Men først må jeg bare få vise de siste bildene fra vår flotte tur til Mjøsa.

Først viser jeg bilde av vår "venninne" som var alene hjemme i 80-tallshuset på museet på Maihaugen.

For dere som ikke har vært på Maihaugen, så har de i utkanten av Friluftsmuseet laget et BOLIGFELT.

Der har de samlet hus fra 1940 og framover, ett for hvert tiår. Noen av dem er åpne med guider, og det som overrasket oss var at det er unge mennesker som spiller rollen som tenåringen i huset, og som inviterer oss inn i hjemmet sitt mens foreldrene er borte.

I 50-tallshuset ble vi møtt av en ung mann som var litt treig i klesvegen sett med dagens øyne, og som nettopp hadde oppdaget rock'en via Bill Haley. TV var ikke oppfunnet, så familien samlet seg rundt radioen.

Vi ble litt overrasket over denne type guiding, så vi synes det ville være uhøflig å spørre om å ta bilder i hjemmet hans, men da vi hadde tuslet opp bakken til 80-tallshuset hadde vi fått summet oss. Så da vår venninne over åpnet for oss og inviterte oss inn, så knipset vi litt. Her er badet. Ser dere CLYNOL-flasken på benken? Noen flere enn meg som gikk rundt med pinnestivt hår ingen orkan kunne rikke!

Når vi ser dette rotete badet, så vet jeg jo at jeg har vært inne i massevis av hjem som har sett nesten sånn ut. Det ble en slags frigjøring for damer på den tiden, så det ikke var så nøye hvordan det så ut hjemme. De fleste damer/koner/mødre hadde fått jobb utenfor hjemmet, og det var ikke så viktig lenger om badet var strøkent eller ikke. Og så fikk vi jo så mye mer av ALT! Sånt blir det rot av.

Bildet under er jo også litt sjarmerende. En lignende sofa hadde foreldrene mine. Jeg synes den var stygg da de kjøpte den. Og den er stygg nå. Men nå kan jeg også kalle den sjarmerende.

Vår venninne var gjestfri og gjorde besøket vårt til et hyggelig gjensyn med fortiden.
Ser dere det røde kjøleskapet? Det var jo et stort diskusjonstema på den tiden; skulle en kjøpe GUL komfyr/kjøleskap, eller velge dem i RØDT istedet?`

Og Pizza Grandiosa kom på 80-tallet også! Det ble JEG overrasket over. Jammen går tiden fort.

Men Lillehammer har jo mye mer å vise fram.
Tenåringen vi hadde med synes OL-anlegget var supert!! Her ser dere ham med gul hette på vei opp i tårnet i stolheisen.

På Gjøvik var vi heldige å treffe på Skibladners anløp. Flott båt.

Men som sagt har jeg kommet meg hjem for mange dager siden, og skal nå fortsette sommeren mest mulig SLIK:

Mjøsa, Nes og Helgøya

Her er et kart:

Du ser Mjøsa, og midt i Mjøsa ligger det en øy. Den heter Helgøya. 

Halvøya innenfor heter Nes. Hamar ligger på østsiden av Mjøsa, og Gjøvik på vestsiden. 

På en blogg leste jeg om butikken SKAFFERIET.

Skafferiet er en kjempefin interiørbutikk og kafé som har åpent hver dag......unntatt mandag.

Vi var på Helgøya på en mandag.

Vil du se nettsiden deres? Trykk HER.

Helgøya er en perle. Ikke noe mer å si om det. Men vi var uheldige med været, og som dere ser av himmelen på bildet over var det meget ustadig vær. Plutselige skybrudd innbød ikke til spaserturer i området, men fra bilen så vi flotte, velholdte gårder og deilig natur. Vi kommer tilbake en annen gang. Og da blir det IKKE på en mandag!!!

Prøysen

Har du vært i barndomshjemmet til Alf Prøysen? Jeg har vært der etpar ganger, og på vår sommertur til Mjøstraktene denne gang ble det bare tid til en kjapp tur innom.

Vi snakket litt med guiden i Prøysenstua, og hun bekreftet det vi trodde; at den oppvoksende slekt ikke har noe forhold til Alf Prøysen.

Når vi spør ungdommen vi har med på tur om han har hørt Julekveldsvisa, så ringer den en bjelle hos ham. Men når vi mimrer om sparegrisen som skal få "tiøringen min", så sier det jo ingenting for en generasjon som ikke har vokst opp med Barnetimen på radio.

Vi besøkte hverken museet Prøysenhuset eller gikk inn i gamlestua denne gang, men jeg tror jeg skal låne noen bøker på biblioteket og fordype meg litt mer i Alfs tekster. De alvorlige, dype interesserte meg ikke så mye da jeg var ung. Kanskje årene og livserfaring kan få meg til å lese dem med andre øyne nå?

Kanskje du kunne tenke deg en tur hit? Litt nord for Hamar, det er godt skiltet. Les mer HER.

”Nå duve det blommer på raulette kinn,

enga står sammars-kledt,

raudkløver'n bøye seg,

prestkragen tøye seg,

brureslørgraset står tett.

Aillting er kvellsro og kvile og fred,

og blomma veitt ittno om det som skal skje...”   

Alf Prøysen, Slipsteinsvalsen

18 år siden allerede!

Jeg fortsetter min Lillehammertur her på bloggen.
Vi som er godt voksne synes jo at Vinter-OL i 1994 var for etpartresjuåtte år siden, men ettersom vi hadde med en nesten-18-åring på turen, så fikk vi et annet perspektiv på hvor fort tiden går. For tenåringen vi hadde med var jo faktisk ikke født engang vinteren '94!

Derfor ble han facinert av å se åpningsseremonien for første gang! Vil du også se? Kanskje den er ny for deg som er ung, og kjempefin mimring for dere som er litt eldre.

Da kan dere bare trykke HER, så får dere se den på YouTube. Det beste er sånn cirka fra midten og utover. Da får dere se en yngre utgave av Kongen, Thor Heyerdahl lever og prater, Sissel Kyrkjebø er fremdeles norsk, og mange av de som prater og som vi ser er dessverre gått bort. Jeg ble helt rørt.


Showet var spesielt og kunstnerisk, men også traust og supernorsk. Dette er noe vi kan være stolte av!

Kronprins Haakon tente OL-ilden.