Intet kommer i en lukket hånd

Gaver er alltid morsomt å få, og ikke minst morsomt å gi!

Jeg har vært med på en PIF (Pay It Forward), og mottakerne ble fornøyde, får jeg tro. Sanna har lagt ut bilde av sin pakke HER.....

Men JEG har også fått noe nylig!

Og det følger en hyggelig historie med også:

Ettersom jeg har levd en stund, ........

.......så har det faktisk blitt ca 35 år siden jeg sluttet på skolen i hjembygda mi.

Og jeg har flyttet litt på meg, så jeg ser ikke folk derfra så ofte.
Men Facebook er kjekt for å få kontakt med gamle kjente, og for en stund siden dukket en kjenning opp der. En av småfisene fra skolen (Les: De som var etpar år yngre enn oss) la meg til som venn på Facebook, og da fikk jeg se bilde av henne. Noen av DERE forandrer dere jo veldig på så mange år.

Og så ville tilfeldighetene at vi jammen traff hverandre på et offentlig kontor nylig, og da kjente vi jo hverandre igjen, takket være Facebookbildet.

Så nå har vi hyggelig kontakt, og vi har jo mange felles kjente og mange felles minner. Sist hun var på besøk hadde hun med denne:

Jeg pakket den opp, og nå står den på kjøkkenbordet.

Tusen takk, Tove!!!

Så det er moro å få og moro å gi.

Her ser dere sekken min på vei til postkontoret for å sende PIF'ene. Som altså allerede er ankommet mottakerne!

"Intet kommer i en lukket hånd...."

Pike med perleøredobb

Kjenner dere til dette flotte maleriet av Jan Vermeer?

Er det ikke vakkert?

Det er malt en eller annen gang midt på 1600-tallet.

Det heter altså PIKE MED PERLEØREDOBB, og det er litt mystisk.
Grunnen er at piken har klær som en tjenestejente, men samtidig en flott perleøredobb, som var noe de rike damene gikk med.

Tracy Chevalier har skrevet en bok hvor hun fabulerer over hvordan i all verden denne jenta kan ha en så flott perle i øret sitt, og også hva som ligger i det blikket hun sender oss.
Eller egentlig er det jo maleren hun ser på.
Og hva ligger i blikket hun sender HAM!!??

I boken sier Vermeer til henne:
"I will paint you as I first saw you.
Not a made. You."

Det er laget en film av boken med Scarlett Johansson og Colin Firth.

Men nå til poenget.
Som dere sikkert forstår har maleriet, boken og filmen gjort inntrykk på meg, og gjett om jeg ble glad da jeg fant DISSE på torvet i Poznan i Polen:

Så nå er jeg piken med piken med perleøredobb.

Eller noe sånt.

Vermeer

Fornyelse på kjøkkenet

I etpar år har vi diskutert hvordan vi skal gå fram for å fornye kjøkkenet vårt. Innredningen er "Å, så fin" i andres øyne, men vi som ser den litt mer på nært hold ser at en oppfriskning hadde vært på sin plass. Litt lysere, pusset litt her og der, nye knotter. Vel, vi har ikke helt fått bestemt oss, så det blir nok ikke noe i år heller.  ;-)

Men LITT fornyelse kan en jo gjøre allikevel, og nå skal dere se en bitteliten endring jeg har gjort:

Slik så det ut i på veggen mot gangen.

Den blå kjekke veggkurven var noe jeg fikk gratis som vervepremie eller noe sånt engang i forrige århundre. Så fin og blå, atte. Det er bare det at jeg ikke har NOE annet blått i huset! (Forresten sa interiøryndligen Halvor Bakke at blått og grått er det nye hvite! Han ligger visst litt foran oss andre.....)

De kjekke krokene til nøklene våre er praktiske, men motivet.......VEL, - har fått dem av en god (?) venninne. Jeg vet ikke helt, jeg....

Så etter en shoppingrunde på nettet fant jeg denne fine oppslagstavlen hos Wallas Verden:

Ser dere at en av de 3 magnetene som følger med er kjempefine til lesebrillene mine?!

Nå vet jeg hvor de er. Krokene under kjøpte jeg for 2 kroner på et loppemarked ifjor, men jeg ser jo at akkurat samme selges i flere butikker nå til LITT høyere pris.

 To grønne blader fra scrapbookingen pynter litt på den.

KREMMERHUSET har slike krystall-magneter:

Kr 20,- pr stk.

Ja, dette var iallefall en liten start på kjøkkenfornyelse.

Øyne i nakken

For en stund siden var vi på familietur (4 generasjoner - yngste 12 år og eldste 87) til Charlottenberg.
Der var vi selvsagt på shoppingsenteret, og der fant jeg en flik av Lisbeth Dahl-himmelen!

Pust rolig.

Nei, nå hyperventilerer jeg visst igjen.....

......særlig da jeg fikk se min kjæres lite sjarmerende glis i speilen!

("Se på hu nå, nå går hun amok!")

Ser du!!??

 

Så jeg gikk og kjøpte meg nye solbriller......

............og vurderte å bytte ut min kjære.......

.

.

.

med

.

.

Å. Der kom hyperventileringen igjen!!!

Lilla Lilla

Noen bilder fra et polsk shoppingsenter. ENJOY!!

Og hvem ville ikke like å vanne verandaplantene sine med disse to:

(Litt vanskelige å få med hjem i ryggsekken.)

Så mye kjærlighet

Idag har jeg malt i stuen mens jeg har hørt på en CD med den danske multikunstneren
Anne Linnet.

Jeg er jo lige her

Det er på den originalen til Bjørn Afzelius' TUSEN BITAR er, vet dere.

Eller kanskje noen ikke vet det??

Det er Anne Linnet som har skrevet denne utrolig vakre sangen.

Og på dansk heter den TUSIND STYKKER.

Jeg er stor fan av Afzelius, men Linnets originalversjon er så vakker, så vakker......

På CD'en er spor 5 en av mine favoritter.

Den har så fin tekst.

Sangen gir meg øynene fulle av tårer og hele brøstkassa fylt av gode følelser.

Forårsdag

Du ved det sikkert allerinderst inde

selvom jeg sjælden bruger store ord.

Du ved at du er den gennom livet

og stadig i mit hjerte bor.

Jeg ved at al min sidste tid skal leves

Jeg ved at tiden tæller hjertets slag

At alt det vi har grædt igennem livet

det svinder på en forårsdag.

En forårsdag hvor solen bare skinner

som da jeg mødte dig den første gang.

Og hele verden svandt, kun solen så os

og lavede en stille sang.

Og det er den jeg endelig har fundet

Så mange år har gået sidenhen.

Vi tænker vel at noget sku' forandres

hvis vi ku'  leve alt igen.

Vi tænker vel at vi gled fra hinanden

i årene der hastede forbi.

Og nu er alting stille her i stuen

og store ord er svær' at sig'

Men du ved det sikkert allerinderst inde

selvom jeg sjældent bruger store ord.

Du ved at du er den der gennem livet

 og stadig i mit hjerte bor.

Jeg ved at al min sidste tid skal leves

Jeg ved at tiden tæller hjertets slag.

At alt det vi har grædt igennem livet

det svinder på en forårsdag......

Kosetur til Poznan

Her kommer noen flere bilder fra vår tur til Poznan:

Denne rullende reklameplakaten sto utenfor hotellet vårt.

Frisk i fargene.

På torvet i gamlebyen (5 minutter unna hotellet vårt) er det et yrende liv.

Klokken 12 hver dag kommer det ut to geitebukker i tårnet på det gamle rådhuset. Folk samles i store mengder hver dag for å titte på geitene som stanger 12 ganger.

I tillegg så kommer det en fyr ut og spiller litt på trompet.

Vi var i Poznan 3. mai, som er konstitusjonsdagen og ble markert med ekstra festivitas og parader.

Vi koste oss i en liten park.

I denne parken sto en statue av Chopin. Hmmm? Her i Poznan??

Er ikke han fransk, da?

Så viser det seg at han hadde fransk far, men er født i Polen.

Les mer om ham HER hvis du er interessert.

Ettersom vi var i Poznan både 1. mai og 3. mai, som begge er fridager, så ble det lite shopping. 2. mai var søndag, og da er bare shoppingsentrene åpne.

Men jeg ville jo gjerne vært i noen små, koselige interiørbutikker, jeg!

Sånn som denne:

Skrapte på vinduet og tok fram kameraet. Det var det eneste jeg kunne gjøre......

Koselige og fristende ting.

Og her er jeg ikke sikker på om det er kameraet som tar et dårlig bilde, eller om det er meg som holder på å besvime av ergrelse.....

Uterestaurentene har gode stoler, store parasoller mot sol eller regn, og mye god mat.

Dette er en deilig soppsuppe ...... med fløte oppi.

Servert i en lekker suppebolle:

Hovedretten er kylling, og masse spennende tilbehør.

Orker vi dessert?

Å, jada!

Litt bortgjemt i en sidegate fant vi denne kafeen:

De har en artig hjemmeside. Klikk HER hvis du vil se mer.

 Ha på lyden.

Men MOTEN i Polen er jeg litt usikker på...

Men det er jo litt friskt også, ikke sant?

Det som hadde vært SKIKKELIG freskt hadde jo vært om hun med de blå skoa fikk låne de grønne strømpene av damen over.....

Men i mørket er jo alle katter grå...

"Og alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur."

Jeg savner tingene mine!

Oppussingen av stua går treigt.
Det er så kaldt at det er umulig å ha vinduer og dører åpne for å lufte. Og lufting trengs, selv om det er "luktfri" maling vi bruker. Det svir i øynene uten lufting.

Så nå går jeg stadig i boden og kikker stjålent oppi kurver og kasser. Nedi der ligger tingene jeg liker så godt!

Og der må de nok ligge en stund til, og imens lurte jeg meg til en tur på BOHUS idag på vei til PRIX for å kjøpe billig frukt og grønt (40%!).
Vel, det var vel ikke akkurat "på vei til", når jeg tenker etter.  Mer "på OMVEI til".

På BOHUS tittet jeg på mange fine ting. Speilet meg litt i noe blankt Lisbeth Dahl.
Så ble noen lekre blomsterpotter nøye vurdert, og leeenge sto jeg og beundret spannet og mugga som jeg har sett bilde av i bloggen til Camilla.
Skulle/skulle ikke??
Det ble ikke noe kjøp, for jeg har jo ikke noe sted å sette det!

Så nå får jeg heller kose meg med bilder av noen av tingene mine til vi sees igjen.....

Noen gamle perlekjeder gjør mer nytte for seg her enn i skuffen.

"Sølv"skålen med hank har jeg fått av moren min. Arv fra hennes søster, men ikke så veldig gammel, tror jeg. Den har stått i et skap i årevis, før jeg plutselig fant ut at den måtte jo være midt i blinken for nåtidens interiørtrender.

Duken er et loppefunn, fatet kostet 25,- i en bruktbutikk, vasen kostet noen kroner på et loppemarked for noen år siden, men lysestakene har jeg faktisk kjøpt nye!

Duken er fra bruktbutikk, og kostet meg 110,-. Verdt hver krone.

Glassene har jeg fått av svigermor.

Boksen til venstre er egentlig en boks for teposer kjøpt i en helsekostbutikk.

På gjensyn, - både til dere og tingene mine!