Hyggelige naboer

Jeg synes dette bildet er så fint! 

Jeg tok det da vi nylig var på besøk på hytta til naboen.

Rundt hytta vokser deg litt av hvert.

Disse gule er til å bli i godt humør av!

Og hytta har utedo:

Vi hadde en deilig sommerettermiddag ved den lille hytta ved vannet, med gode vafler og god prat.

I butikken

De fine hønene finnes på melamintallerkener/fat fra Rice. De er absolutt til å bli i godt humør av, ikke sant?! Uheldigvis har jeg ingen selv, men gir dem gjerne bort i gave. Det er jo så kjekt å bruke melamin ute. Ifølge polakkene i nabolaget er vi nordmenn helt umulige; vi er jo så ivrige etter å spise UTE hele tiden!! De synes det er veldig, veldig rart. 


I butikken har de mer fint. De har for eksempel dette Green Gate-serviset:

Mønsteret er så gammeldags og romantisk. Jeg skulle gjerne hatt sånne tallerkener, men foreløpig finnes det ikke. Det er asjetter du ser på bildet over. 

(Den lille muggen fikk bli med meg hjem.)

God helg!

Oppfinnsomhet uten grenser

En dag satt naboen og spiste Kroneis på uteplassen vår.


Jeg: "Har du en skikkelig gardintrapp? Vår er litt kort for det ene vinduet?"

Naboen: "Jada, og den er stødig og fin. Jeg henter den."


Ca 27 sekunder senere er gardintrappen på plass:



Jeg: "Men den har jo ikke rekkverk; ingenting å holde meg i når jeg kommer i høyden?!"



Vel, som dere ser var det mulig å ordne:

Fint hus!

Jeg har jo vist fram dette nyoppussede fine huset før. Det tilhører våre gode venner, og vi blir aldri ferdige med å studere alle flotte detaljer utvendig.

Og det er ikke så aller verst innvendig heller, kan dere tro! 

Se her; lampen i gangen:

Og dette soverommet har utsikt over bølgende åkre og grønne lier:

*******ooooooo*******

Tur til Mykle

En varm augustdag tok vi med oss gode venner på en tur til stedet hvor jeg vokste opp.

Dette bildet er tatt fra nabogården, som også er feriested nå, i likhet med mitt barndomshjem som dere ser nede i bakken.

På "Øvre" står det forresten et veldig gammelt uthus:

Fra det som er igjen av hagen til våre gamle naboer ser dere bedre hvordan eiendommen ser ut og hvordan den ligger i terrenget. Da jeg bodde der for over 30 år siden var det selvsagt ikke så gjengrodd, og vi hadde fin utsikt ned til Myklevannet og til nabogrenda Grorud.

Hestene gikk her og beitet, så det var snaut og fint. I utkanten av hestehavna var det en liten bekk, så hestene hadde friskt vann, skygge, sol, kos og alt de trengte:

Inngangen til uthuset ser nesten ut som den gang. Vi tjuvlånte utedoen:

Et barn kan ha mye moro med en låvebru. Her vokste det også blåklokker. 
Det var dengang.........:

I fjøsskå'ern henger fremdeles holderne til melkemaskinen:

Rart å tenke på at denne lille treplaten med ATSA nå betyr fint lite for alle andre enn MEG!

Mine søsken hadde flyttet ut da denne "nymotens" saken kom i hus:

Lånt fra nettet.

Og mine foreldre er døde. Og de som leier småbruket som feriested nå synes sikkert bare det er en kuriositet. 

Men for meg var det en viktig del av min barndom. Melkemaskinen hadde en sentral plass i vårt dagligliv. Moren min var totalt utslitt i hendene av melkingen da onkelen min kom med en sånn brukt melkemaskin. Hadde han ikke gjort det (eller de hadde fått tak i en annen) måtte vi kanskje sluttet med dyrene, og det hadde betydd at vi måtte flytte. Når en er forpakter av et småbruk, kan en ikke bo på gården uten å drive den.

Da ville kanskje foreldrene mine måttet ta et oppgjør mht hva de skulle jobbe med og leve av istedet for å være skogsarbeider og bonde. Men vi ble boende. På grunn av melkemaskinen.

Så se på bildet en gang til. Denne rare holderen har betydd noe en gang:

En av fordelene ved å bo så nær naturen er at en får vært mye ute. Når jeg nå kjører langs "Memory Lane" nå så dukker det opp skilt som viser at også andre har funnet fram til disse fine skogsområdene hvor jeg tilbragte barne- og ungdomsår.

Klikker dere på bildet under ser dere litt av et hus på høyre side. Det er en skaustue hvor faren min tilbragte mang en vinter. Han dro hjemmefra mandag morgen og kom kjørende hjem med hesten og sleden fredag ettermiddag. Heldigvis hadde de sluttet å jobbe på lørdager. Den endringen kom vel på slutten av 60-tallet, såvidt jeg husker.

Her ser dere utsikt nedover Mykle, som er 7 kilometer langt:

Det er litt rart, men etter så mange år føler jeg fremdeles at dette stedet er viktig for meg, selv om jeg har dratt min veg og funnet nye yndlingssteder og nye minner .........

(Jeg har laget innlegg om hjemstedet mitt før, og det blir sikkert ikke siste gang heller......)

Sommerminne 2013 - Del 3

Det kjem ein Dag, daa kvar ein Blom, som bider,
er fallen av; og slikt eit Fall er stort.
Di skal eg sjaa paa Blomen, fyrr han blaknar,
og nøyta Sumar'n, fyrr eg honom saknar.

Dette er de siste linjene i Ivar Aasens dikt SUMARKVELDEN. Språket er litt uvant, men det er vakkert!
(Vil du lese hele diktet, så trykk HER.)

Sommeren er på hell, men varmen fortsetter og fortsetter! 

Det er deilig å kunne sole seg nå når det snart er september.

Og jeg gjør som Ivar Aasen skriver i diktet sitt; jeg går rundt og nyter blomstene før de "bleikner", for jeg vil definitivt savne alle fargene i hagen når vinteren banker på om etpar måneder.

Og med denne sommeren "innabords", så tror jeg at vinteren blir lettere å takle. Jeg føler at batteriene er fulladet og vil tåle både snøstorm og måking!

Men ikke tenk på det; det er ennå laaaaangt fram i tid.

Håper jeg.

Sommerminne 2013 - 2

Rikdom.

Hva er rikdom?

Er det penger i banken, verdier i form av aksjer eller eiendom? Smykker? 
Å ha råd til dyre ferier og dyre vaner?

Da jeg tok dette bildet var ordet rikdom det første som falt meg inn:

Jeg føler meg utrolig rik når jeg kan gå ut i min egen hage i den trygge gate vår og høste gode ting.

Og dere er vel enige med meg at god helse er noe som burde fylle godt opp på rikdoms-kontoen vår. Ingen er vel mer priviligerte enn de som har god fysisk og psykisk helse!?

Heldige er vi som har dyr i nærheten av oss. Det er bra for oss. Om det så bare er noen små spurver:

Den gode sommeren på Østlandet har gitt oss ny energi. Vi er blidere, og fulle av fine opplevelser fra en laaaaaang sommer. Da er vi bedre rustet for en regnværsdag:

Sommeren er absolutt ikke over ennå. Nye opplevelser, nye turer, nye mennesker, gamle venner......de er der ute. Vi sees!

Sommerminne 2013 - 1

Jeg tror de fleste som blogger gjør det for sin egen del, og ikke for andres. Men det er utrolig moro å se hvor mange som har vært innom bloggen en dag og lest det du har skrevet/vist fram.

Og ikke minst når det kommer kommentarer under innlegget; da er det ekstra artig!

Dette innlegget har jeg laget KUN for min egen skyld. Jeg vil kunne bla meg bakover i bloggen på en kald vinterdag og se på disse sommerminnene, huske rundene i hagen hvor disse blomstene ble klippet av fordi de hadde brukket, sto bortgjemt el.l.

Ha en fin dag!