Lillejulaften-moro

Vi har fått en fin lille julaften-tradisjon her i huset: Vi får besøk av noen gale folk fra Skien! 

Det er en gammel kollega og kona som kommer hit til byen for å bytte julegaver med familien. Og så kommer de innom oss!

I begynnelsen var kona hans hjemme med barna, men så ble de store så hun også kunne være med. I år fryktet vi at nyankommet barnebarn ville forandre opplegget, men foreløpig har de fremdeles tid til den årlige turen.

Tidligere år har vært artige. Jeg har alltid fått morsomme gaver; som en bærepose full av snø, og en fint innpakket bøtte med strøsand året etter (pga snømangel, antar jeg!). Og brød med Donaldblad inni, for å nevne noe.

I år hadde vi avtalt at de skulle komme halv 4. Og jeg var mentalt forberedt på ALT. Men ikke på det som virkelig skjedde:

For da klokka var nesten halv 4 kom en kollega av mannen min innom for å hente firmajulegaven hos oss. Hun er ny og hadde bare såvidt snakket med mannen min noen ganger, og meg hadde hun ikke hilst på. Så vi prøvde så godt vi kunne å gjøre et godt inntrykk, og vi sto i gangen og pratet hyggelig da det ringte på døra igjen.

Jeg rakk såvidt å si til henne at "De som kommer nå må du være forberedt på alt m......", men mannen min slo meg på oppløpssiden. Han åpnet utgangsdøren og der sto min tidligere kollega uten  klær!

Riktignok hadde han badebukse på, men det var massevis av minusgrader ute! Kona sto så kjekt ved siden av i boblekåpa med mannens klær over armen. (Håper han hadde kledd av seg på trappa og ikke ved bilen. Vi har mange naboer som ser inn til oss!)

Sist vi var sammen var nemlig på badestranden i sommer. Så han "trodde badetøy var fast antrekk når vi skulle treffes!?". Herlighet for noen folk! 

Alle kom fra episoden uten varig mén tror jeg. Jeg gleder meg til neste år!