Hårklipper

Jeg liker så godt å gå i bruktbutikker. Jeg handler selvsagt endel, men mest kikker jeg.

Når en har levd en stund, og kanskje særlig i siste halvdel av forrige århundre, hvor verdens utvikling virkelig gjorde et hopp innen teknologi, mote, holdninger, osv, så finner en ofte ting som er fullstendig av en annen verden, men som faktisk var en del av MIN verden som barn allikevel.

Jeg kan se på pynteting, og huske at sånne hadde tanten min på veggen, sånn hadde bestemor, sånn hatt hadde pappa, osv. Da er jeg tilbake i en stue eller kjøkken flere tiår tilbake, og lukter og stemmer dukker opp i hodet. Og som den heldiggrisen jeg er er det ingen vonde barndomsminner å hente fram hos meg; bare gode. Og den takknemligheten kan jeg også kjenne på der jeg tusler mellom hyllene.

Forleden så jeg en hårklipper hos Skrot-Tor i Porsgrunn:

Og akkurat en sånn hårklipper hadde vi hjemme. Den var fra 50-tallet (iflg. Google), men den var aldri i bruk.

Som barn var jeg facinert av hvordan en sånn sak virket, men da jeg nå så den igjen må jeg beundre fortidens frisører og andre som manuelt fikk bladet til å klippe.Det måtte da bli veldig slitsomt i lengden? Så lettvint vi har det idag med oppladbare klippere som gjør herreklippen unna på notime.

Hjemme hos oss hadde vi et bryggerhus hvor vi oppbevarte endel ting som ikke var i daglig bruk. Der slynget også faren min honning. Hårklipperen ble oppbevart i bryggerhuset, og helt sikkert kastet da foreldrene mine flyttet i 1986.

Men da jeg sto der ved hyllen hos Skrot-Tor og kikket på hårklipperen du ser på bildet, så var jeg tilbake på et slitt, brunmalt tregulv, - en gammel grue i hjørnet, - litt rot på benkene langs veggen. Og den svake honninglukten som alltid hang i rommet kjent jeg helt tydelig.......