Den beste tid er nå?

       

               "Tida før kan være den beste,
               den like før det har hendt!
               Da alle pakker ennå er pakker,
               og før alle lysa er tent......."


           

                  ****************************

Og høyt i toppen den blaaaaanke stjerne! Eller kanskje ikke??

Jeg MÅ bare fortelle en morsom julehistorie til!

En nabo jeg hadde for 20 år siden jobbet på en båt som egentlig skulle vært ute på havet på oppdrag, men som på grunn av tekniske problemer ble liggende i Bergen hele julehelgen.

Det å være på sjøen i jula var jo ingen ønskedrøm for det norske mannskapet, men jobb er jobb.
Men når de altså ble liggende ved kai en kort flyreise hjemmefra, så ble det litt tungt. Ikke tale om å få reise hjem; plutselig kunne de tekniske problemene være løst, og skipet skulle forlate havn når som helst.

Men en driftig fyr ombord fant ut at OJ, DET ER FAKTISK JULEPYNT OMBORD!!

Han gikk i land og kjøpte juletre, og "vi har folk til slikt" ble satt til å pynte til jul.

Det var bare det at som det jo vanligvis er på norske båter, så er det overveiende utenlandsk arbeidskraft ombord. På denne båten var de fra India.

Men inderne gjorde så godt de kunne, ukjente med norske juletradisjoner som de var.

Julematen gikk det greit med; det var jo meningen at de skulle vært ute på havet julaften, så julemat var innkjøpt fra før, og gutta fra Calcutta var instruert i hvordan ribbe m/tilbehør skulle tilberedes.

Og kokkene var gode; ribba og alt det andre var toppers!! Men det var jo ingen som hadde sagt at det skulle være poteter til julematen, så det var det ingen som hadde kokt......

Vel, humøret var vel ikke helt på topp blant det norske mannskapet da dette måltidet ble inntatt, men det hjalp nok på humøret at de ofte gløttet bort på det fine juletreet.

Det hadde inderne pyntet så fint! Treet var altfor høyt til lokalene i båten. Så de hadde kuttet det litt på lengden.
På toppen.....

Så treet sto der, fint og pyntet, uten topp, og stjerna som skulle tronet stolt der dere vet, var tredd godt innpå en gren sånn midt på omtrent.

GOD JUL!

Gå ikke glipp av......

.....vår nye voksduk!!

Ettersom vi har fått oss nye spisestuemøbler i år, så følte vi et større behov enn før for å beskytte bordplaten da julekortene skulle skrives og pakkene pakkes inn.

Jeg har forstått det sånn at voksduker er dyre, så jeg rasket med meg en på et loppemarked i høst. Den var litt falmet, men hel og hadde passe størrelse. At den bare kostet en femmer passet også greit.

Det var riktignok EN ting jeg ikke var helt fornøyd med, og akkurat det ble et problem for meg nå da julen nærmet seg. Den var nemlig.......

.
.
.
.
.
.

**********

GUL

**********

Jeg prøvde å si til meg selv at den var GULL-farget, men det gikk ikke.

Derfor måtte jeg bite i det sure eplet og dra ut i verden og kjøpe meg en ny:

Lekker, ikke sant? Og den kostet faktisk bare kr 119,- pr meter.
Den har jo ikke akkurat julemotiver, men passer greit nå allikevel. Og så kan jeg jo bruke den andre ganger hvis det skal drives med noen hobbyprosjekt i stua.

Ja, nå har dere altså vært så heldige å få se den nye voksduken min.
Var det ikke spennende!!??!

IIIiikkk!

Vi kjenner dem alle sammen; disse unge menn på under meter'n som er forholdsvis nye i verden og som er nysgjerrig på det meste.

En slik fyr sto sammen med moren sin i kassekø på Prix idag.
Som sånne gjør, så hang han litt i handlevogna, sparket litt på hjula, klødde litt under lua, og spurte høyt og tydelig:

"Mamma, hva er egentlig sex?"

Jeg hørte moren trekke pusten veldig lenge og dypt, men før hjernen hennes rakk å geare opp skikkelig, så svarte gutten selv:

"Det er jo egentlig to plus to pluss to!"

Både moren OG vi andre rundt dem pustet lettet ut, og gutten fortsatte sin undersøkende observasjon av omverdene med små uskyldige og spørrende kommentarer til sin mor. Og det var helt tydelig at tall og regning var det han var virkelig opptatt med akkurat idag.

Da moren skulle betale, spurte han "Du mamma, må en kunne regne for å jobbe i butikk??".

Moren svarte bekreftende, men jeg er neimen ikke sikker. Noen av de ungdommene jeg møter på litt her og der i butikker rundt om har ikke helt snøringa på dette med tall. Men det går stort sett greit, så istedet for å gruffe over det, så ser jeg heller fram til den dagen denne oppvakte karen skal ut i verden og få til flotte ting! Det er håp for fremtiden.

Goddag, mann. Økseskaft.

En eller annen gang har jeg hørt denne historien:
************************************

"Jeg hadde utfordret min mann til å ta sin del av husarbeidet, og dermed bestemte han seg for å vaske t-skjorta si selv.

Han hadde vært i vaskerommet i ca 2 sekunder da han ropte:
"Hvilket program skal jeg bruke?"

"Det kommer litt an på", svarte jeg.
"Hva står det på t-skjorta?"

.
.
.
.
.
.

"Liverpool", svarte han......."

(Som sagt vet jeg ikke hvor denne historien kommer fra, men takk til den damen som en gang delte den med omverdenen. Kanskje du har hørt den før, men bildene er iallefall nye....Tjuvlånt igjen!)

Ha en fin dag!!

Når en pepperkakebaker ........

................... ikke har satt sine ben i mitt hus siden jeg prøvde meg på et 6-kantet pepperkakehus for 25 år siden, så blir det kjøpte Bertil-kaker på kakefatet i år. Smultringer har jeg heller aldri bakt, så de er kjøpt på MENY og puttet i fryseren. Moren min skremte meg noe voldsomt med hvor farlig gryter med kokende fett er, så jeg har hverken frityrkoker eller smultring-utstikker.

Det var 2 slag.
Men hva med de 5 andre??

Her er husbonden i gang med årets krumkakebakst. Legg spesielt merke til prøvestekings-eksemplaret til venstre. Jeg sier ikke mer.....

(Og gutta i karmen følger nøye med. Sultne, kanskje?)


Da var det 3 slag, og mens han steker rører jeg sammen deigen til KNEPPKAKENE.

Dere husker Kneppkaker fra Tante Pose, vel? Bestefar skulle absolutt ha Kneppkaker i den filmen, og ettersom jeg ikke visste hva slags kaker det var før jeg var 40, så ble det alltid et spørsmålstegn i hodet mitt hver jul når den filmen ble sendt.

Men så plutselig en dag så jeg en oppskrift i et ukeblad, og da var jeg frelst. Skjønner "Bestefar" godt; dette er godsaker!

Først lages røra greit og kjapt.

Så settes kakene med teskjeer på stekebrettet......

.......og stekes i ca 9 minutter til de blir SÅÅÅÅÅ lekre og sprø:

Ettersom de er så gode så prakker jeg dem på svigermor, gamle onkler og tanter, naboer og andre som ikke rekker å gjemme seg unna.
Men en krukke er fylt for å stå framme til fryd og fristelse også:

Og mens andre prøver så godt de kan å gjøre ting akkurat sånn som ifjor (tradisjon, kalles det visst), så må jeg hvert år prøve noe nytt.

I år ble det Sjokoladebiscotti.

Ikke helt vellykket, tror jeg. Skal ikke flyte så ut, men DUVERDEN så godt!

Her legges de til tørk i ovnen i 45 minutter før de legges i tett boks:

Så hvis dere har hengt med i tellinga nå, så er jeg altså oppe i 5 slag!!

Med muffins jeg har fått fra svigermor på 89 (!), så tegner dette til å bli julekakefat jeg kan vise fram uten å gremmes. Og smaken var det visst ikke noe å si på, for 14-åringen som var innom igår tømte nesten prøvesmaking-kakefatet. Bare Bertils hardt skadede pepper-kropper lå igjen.  

Og nå tror jeg ikke det blir flere kakeslag. Tiden raser jo ivei!!

Kalenderen min begynner å få slagside.

Hvor har dagene blitt av?? 

Tja, kanskje jeg koser meg litt mye her med blogging, musikk på Spotify, lek med bilder og annet skøy??:

HAH!! Har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt!

Livet er herlig!

*******************

Vil noen prøve seg på Kneppkakene, så kommer oppskriften her:

Kneppkaker

1 egg

150 g sukker

150 g lys sirup

50 g smør

250 g hvetemel

1 ts malt ingefær

2 ts malt stjerneanis

1/2 ts hornsalt

Pisk stiv eggedosis av egg og sukker, og tilsett sirup og smeltet, avkjølt smør. Bland de tørre ingrediensene og sikt dem i. Vend alt godt, men forsiktig sammen. sett deigen med teskje på bakepapir på stekeplate, og stek kakene midt i ovnen ved 180 grader i 8-10 min.

Dikt Surprise

Idag var det liksom litt bittelille-nesten-jul-snart-aften, så til fredagsmiddagen synes min kjære at det var på tide å smake på juleølet fra Frydenlund som ble kjøpt på taxfree'en for noen uker siden.

Boksen var rød og fin.

Men det som nok overrasket mest var diktet av Arild Nyquist som var trykket på boksen:

Åååå, julenisse
- send meg en regnfrakk uten huller!
Send meg en enkrones kulepenn full av blekk
og et skrujern jeg kan
reparere litt på verden med!



Dikter Arild har jeg hørt lese sine egne dikt flere ganger. Det var på 80-tallet. Men synes ikke alltid at jeg skjønte dem så godt (- men jeg var jo ung dengang!).
DETTE diktet hadde jeg sansen for.

Ha en fortsatt fin helg, - med eller uten øl, ......eller skrujern.



(Bilder lånt av beerdiva.com.au og, - ikke overraskende; Pondus.no)

Juletelegram

I sommer var jeg i Sandefjord og tok en tur ombord i den gamle hvalfangstskuta Southern Actor.

Skuta er nå en del av hvalfangstmuseet, og en kan gå ombord og føle litt på hvordan det må ha vært å være hvalfanger en gang i tiden. Stakkars gutter.

På min vei ble jeg oppmerksom på et telegram som sto utstilt der telegrafisten holdt til ombord. Da kom jeg på at jeg husket slike telegram fra barndommen. Det hendte vi fikk slike, og det var noe magisk ved dem.
Dere som er under 40 skjønner vel nesten ikke hva jeg snakker om, så derfor vil jeg prøve å vise dere:

Telegrammene hadde noen få forskjellige motiv, og teksten var alltid høytidelig og flott.

Her kan dere lese selv hva en ung mann skrev hjem til sin familie. Tenk som han lengtet hjem til mor!!

Så sender jeg en spesiell hilsen til dere som ikke får være sammen med de dere har lyst til å være sammen med i jula. Ingunn, for eksempel. Hun har mannen sin på en boreplattform utenfor Afrika denne julen. Men det er godt vi har teknikken til hjelp for å holde kontakten nå, og kan ringe rundt i verden og ikke bare sende telegram hjem til "mor".