torsdag 31. januar 2013

Rock 'n roll?

Jeg liker å være på gyngende grunn. 

Ikke misforstå; egentlig liker jeg best å ha beina godt plantet på bakken, og synes verken bilkjøring, flyturer, båtreiser, togreiser, taubaner eller sykkel er særlig artig. Det er bare et nødvendig onde for å komme seg fra fram til et sted. Eller hjem.

Men jeg liker godt litt action, bare jeg kan holde meg hjemme. Så derfor er en 
gyngestol en fin innretning for meg. Jeg får litt bevegelse i legemet, men holder meg trygt på ett sted.

Da jeg var barn hadde vi en slik gyngestol hjemme hos oss:





Den hadde faren min arvet. 
Med sine abnormt lange meier (jeg mener de var lengre enn på bildet over) tok den upraktisk mye plass i stua. Men den sto nå der i hele min barndom, inntil bedret økonomi gjorde at stua ble fylt med nye lekre møbler:


Disse møblene så vi på Maihaugen. Sånne hadde vi.
Og nei, jeg savner dem IKKE!



Men altså; før mine foreldre (ble sinnsyke og) kjøpte disse (grusomt stygge) møblene var gyngestolen i velvalgte øyeblikk et flott leketøy for meg. 




Jeg benyttet gjerne anledningen når foreldrene mine var ute et øyeblikk. Med skrekkblandet fryd gynget og gynget jeg til den enten slo ryggen inn i og rev ned eføyen som klatret rundt omkring på veggen, eller så laget meiene stygge merker i tapeten fordi stolen hadde forskjøvet seg i sitt ville ritt bortover gulvet med meg oppi.

Og dette var ikke gynging for pyser!!
Stolen var stor og meiene lange. Det var som den villeste tivolitur!



Jeg synes jeg kan høre lyden av meiene mot gulvplankene ennå. Gyngingen var spennende på grensen til farlig, og spenningen - men også den behagelige følelsen - var herlig!



I voksen alder har jeg sett med velbehag på amerikanske filmer der de ofte har en rocking chair eller to på sin front porch:



Åååååh, sånn vil jeg også ha. 
Og det fikk jeg:



Min stol ble kjøpt i en bruktbutikk for noen år siden. Den var ganske ny og umalt da jeg kjøpte den for kr 200,-. Men med litt hvitmaling fikk jeg den til å ligne på den amerikanske drømmestolen. Uteplass hadde jeg også fått meg med årene. På bildet over er min front porch gjort klar for vinteren som vedlager. Julelyset er også satt opp, som du ser til høyre.

Og jeg vil be deg se nøye på stolen over, for det blir sannsynligvis siste gang du ser den. 
Den ble nemlig stjålet nå i romjula!!!

For å kunne stjele den må folk gå inn i gården vår, under soveromsvinduet vårt, snike seg mellom husveggen og bilen. Med gyngestolen. Ergerlig, ikke sant?

Min sorg over tapet er ikke særlig stort, for stolen hadde absolutt verken gyngekvalitet eller sittekvalitet slik min barndoms drømmestol hadde. Og dessuten skulle den vært malt igjen, noe som er et skikkelig pirkearbeid. 

Vi tenkte at det kanskje var et sånt tulletjuveri-på-vei-hjem-i-fylla, og håpet å finne den tunge stolen i en eller annen brøytekant i nabolaget. Men da den ikke hadde dukket opp over nyttår, så ringte jeg til politiet og spurte om de hadde en hittegodsavdeling. Joda, de hadde da det. 

"Har dere fått inn en gyngestol", spurte jeg. 

"En hvafornoe?", var svaret. 

Etter min bekreftelse av forespørselen fikk jeg til svar at NEI, det trodde han de hadde lagt merke til om noe sånt var blitt innlevert. Jeg så for meg at en eller annen våknet med en ukjent hvit gyngestol i hagen sin 5. juledag, og ville bli kvitt den igjen. Politimannen lovet å ringe meg hvis den skulle dukke opp. Jeg så liksom øyebrynene hans løfte seg.

Men jeg måtte nok anse stolen for tapt, så da ble jeg løsningsorientert som vanlig; ny gyngestol skulle kjøpes innen sommeren.

Og samme dag, 3. januar, var jeg i byen og tittet som vanlig innom den lille bruktbutikken. Og hva fant jeg der? Jo, der sto en Jærstol type Aksel. Aksel koster jo formue, men denne kostet meg kr 150,-.




Jeg så for meg at den kan bli fin etter en grundig vask og med litt hvitmaling........og en sykkellås.

(Forresten er jeg litt usikker på om dette virkelig ER en Aksel? Har ikke de et slags støttestag bak?)


Da jeg strevet meg tilbake til bilen ("Å herregud så langt unna jeg har parkert, og så glatt det er! Og fyttirakkærn så bratt det er i denne byen!") med brodder og med handleposer i den ene hånden og en gyngestol i den andre, så var det jo bare én ting som manglet: At en politibil sakte skulle kjøre opp på siden av meg, en politimann som rullet ned vinduet og spurte bryskt hvor jeg hadde fått den gyngestolen ifra?? For det var en dame som var blitt frastjålet sin.......

Men nei; det skjedde ikke. Jeg fikk den til og med inn i bilen og så bar det hjem. 

Og fornøydheten min varte i flere dager. Riktignok var heller ikke denne stolen så god å sitte i, men som de sier i Jarlsbergreklamen; gyngestol er gyngestol.

Trodde jeg. Til jeg fikk se DENNE:

                                                                   .
                                                                   .
                                                                   .
                                                                   .
                                                                   .
                                                                   .





Den er laget på Moi Stolfabrik. Og jeg tror den er ganske gammel. Kanskje 100 år? Noen som vet?? Jeg finner ikke noe om fabrikken på nettet, og finner heller ingen bilder av en lignende stol. 

Jeg var knallheldig med dette funnet. Jeg hadde nemlig invitert med meg en venninne til en kjempestor bruktbutikk i Sandefjord. Der surret vi rundt i en time, og satte oss til slutt ned med en kopp kaffe der etter å ha betalt for noe småtteri vi hadde kjøpt. Jeg måtte en tur på toalettet, og deres gjestetoalett ligger BAK et lager de har. Og der sto den. 

Og selvsagt spurte jeg en av damene i butikken om de kunne tenke seg å sette en pris på den og selge den til meg? Njaaaaaaa............hun dro nå veldig på det, og sa jeg fikk komme innom igjen senere, for den skulle jo settes ut i butikken snart.

Sånn sprøyt godtar jo ikke jeg uten videre, så jeg så meg om etter en annen butikkmedarbeider som så mer medgjørlig ut. Jeg fant en hyggelig dame som ble med meg og kikket på lageret igjen, og hun var velvillig. Joda, hun skulle finne en mann (!) som kunne vurdere prisen, og så skulle de si ifra til meg. Jeg kunne bare kose meg med kaffen så lenge.

Og så kom de med stolen; kr 350,-. Helt greit for meg. (Skinnfellen hadde jeg fra før.)

Stolen ble kjøpt og betalt, og sto ved siden av oss mens vi fortsatte kaffepausen. Og gjett om flere kunder kom bortom og siklet på den!!



Og DENNE er god å sitte i! Liten og nett, en skikkelig bestemorstol. Riktignok passer den overhodet ikke i stua vår, og jeg vet ikke om jeg tør å ha den ute. Men sannsynligvis vil jeg ikke finne en så billig og fin gammel stol igjen. Denne har kommet for å bli.

Ja, ja, det var gyngestolhistoriene mine.

På min surferunde på nettet for å skrive dette innlegget fant jeg også bildet av en veldig artig gyngestol. Kan den være til en mor med barn? En voksen kan sitte og gynge sammen med et barn som skal bysses i søvn. Koselig, ikke sant?







5 kommentarer:

Fru Tunheim sa...

Det utroligste kan stjeles ser det ut for....jeg tror nok vi har hatt nokså lik barndom. Vi hadde også gyngestol og senere grelle møbler. Møblene var jo fine for den tiden de blei kjøpt...

lavendel mio sa...

Helt utrolig at noen kan stjele en gyngestol. Du får følge med hos bloggere fremover , kanskje den dukker opp i en blogg eller på finn.no:)
Men det ser ut som du har gjort noen gyngestolvarp, nydelige er de begge to:)
Vi har en i mitt barndomshjem som er minst 100 år, skal tro hvor den havner til slutt, vi er 9 søsken, men håper ikke alle vil ha den....;)
Ha en fin dag!
Klem Hanne

Shy sa...

Utrolig historie, og artig fortalt. Eg lurer på om vi kanskje har likedan gyngestol på hytta. Den siste stolen du kjøpte , altså!

Kreoline sa...

Tenke seg til å stjele en gyngestol, makan til frekkhet, og trist for deg. Vi hadde en noenlunde lik den som er stjålet, den ble kjøpt på 60 tallet, og var en Moi stol, laget på samme fabrikk som den du har, så fabrikken har eksistert. Stolen hadde min søster i mange år, jeg overtok alt hennes i 2007, og fant ut at jeg ikke hadde plass til stolen, den hadde også store meier, tok nokså stor plass, så derfor ble den gitt bort. I ettertid ser jeg at det var dumt av meg, har mange ganger angret, da stolen jo hadde vært hos oss i så mange år. Det er mye sjarm i en gyngestol, har også mange barndomsminner om den. Snart helg, kos deg, klem fra Mona.

ThereseM sa...

Så kjedelig med den stolen som ble stjålet, er dumt når vi ikke kan ha ting i fred! Men den Moi stolen var lekker.
Vi hadde veldig lyst til å kjøpe med oss gyngestoler hjem igjen etter at vi hadde bodd i USA, men ting er ikke like idyllisk her hjemme med så mange måneder i året som er kalde :)
Ha en fin søndag!

Related Posts with Thumbnails