onsdag 30. juni 2010

Under over alle under


Vi har endelig ryddet i uthuset!


Jeg er ivrig gjenbruker, og leverer til loppemarked og Fretex, men dette er
søppel!!

Nå ser det slik ut:


Faktisk så denne veggen ut sånn før også, men det sto så mye skrot FORAN dette.
Så nå kan mannen min lett få tak i gressklipperen uten å måtte flytte på noe først.


På øverste hylle ligger nissen på lit de parade og venter på desember:


Disse hyllene har blitt oversiktlige:


På dette bordet er det IKKE skrot, men her er det WORK IN PROGRESS:

-  Litt sprøytelakkering som ble avbrutt av regn (- for etpar uker siden).

-  Sprøytemiddel for roseproblemene mine (som skal has på litt sent på kvelden, når det er kjølig. Kunne vært tatt på tidlig på kvelden her, for det er IKKE så varmt akkurat. Satte fram boksene for 7 dager siden!)

-  To hvite hyller kjøpt på loppemarked for snart 30 år siden. De er så små, gamle og søte. Derfor har de nok overlevd noen flyttelass, og har aldri blitt kastet. Har vært oppe på veggen med jevne mellomrom i div. farger. Nå skal de bli hvite. Selvsagt.....

-  Klessnor som skulle vært skrudd opp under taket på uteplassen. (Påbegynt, unnskyld; påtenkt ifjor.)

-  Gullfarget potte fra loppa som skal sprøytelakkeres med "betong"-spray. (Får ikke ristet løs kula i   sprayboksen!!!)

Tanken er at det som ligger her SKAL gjøres noe med, og det fort!!!

Denne fæle, halvrustne parasollen på bildet under skulle kanskje vært med på bilde nr. 1.
MEN.....den er så kjekk å ha med ut på et svaberg og stikke ned i en sprekk, eller i sanden på stranden hvis en trenger en pause fra solen.
Den fikk bo på bjelkene oppunder taket noen år til.


Og hagefaklene fikk overleve under tvil.
Fikk dem av noen som skulle flytte for mange år siden. 
De har aldri vært brukt av oss. Blir det noe i år, da tro??
Jeg HAR lampeolje. Vel, vi får se.
Resten er blomsterpinner. De trenger jeg!

Av hensyn til allmennheten (- vel, hovedsaklig meg selv og mitt gode navn og rykte), så har jeg ikke tatt noe FØR-bilde av rotet i uthuset.
Men her er et FØR-bilde av den siste veggen vi ryddet:


Og ETTER:


Trekassen over var vedkassa i mitt barndomshjem.
Snekret av faren min.
Vanligvis fylt med ved av moren min og meg.
Denne lille trekassen under var min fars. Den er egentlig til motorsagen.


Jeg husker andre ting den ble brukt til også:
Mine foreldre var forpaktere av et lite småbruk, og faren min jobbet i skogen. Hugg tømmer, og kjørte det fram til  leggeplass hvor tømmerbilene hentet det.
Det uvanlige var at han drev i skogen med hest.

(Bilde lånt av http://www.desperado.no/)

Og dette var ikke i 1930, men helt fram til 1986.
Ganske uvanlig, og han var nok den siste skogsarbeideren som jobbet sånn i vårt distrikt, iallefall.
(Hvis noen av dere har sett den danske bonden i "Bondeknølen" på NRK1, så levde mine foreldre litt sånn. Ikke fordi de var idealister, men fordi det var det som var det livet som var det naturlige å leve for dem.)

Om vinteren måtte min far i perioder ligge borte på skaustuer. Oftest bodde han i en stue 6 km hjemmefra, og det var for langt å dra hjem hver kveld med hesten. Det er jo mørkt også om vinteren.
Så hver mandag morgen hadde min mor pakket masse mat i denne lille trekassen.
Så satte min far seg på den, og dro med hest og høy for en uke inn i de øde skogene. Vanligvis bodde han der alene hele uken.
Fredag kveld kom han hjem igjen med tom kiste.
Så var det bare for min mor å bake og koke i helgen så han hadde mat for uka som kom......

"Men kunne dere ikke bare besøke ham i uka, da?"
Nei, vi kunne ikke det. Vi hadde ikke bil.
Hva skulle mine foreldre med det? De måtte jo være nær hjemmet og stelle dyrene flere ganger om dagen allikevel.
Og kjøpmannen kjørte ut varer hver fredag kveld.

Noen ganger kjørte venner eller naboer oss på besøk til min far.
For skulle noe skjedd med ham iløpet av uka, så ville han jo ikke få hjelp.
Ingen mobil den gang, og faktisk er det overhodet ikke dekning i det området ennå.
Skikkelig villmark, skjønner dere.
(I området mellom Buskerud og Telemark.)

Men det gikk for det meste bra, og min far ble pensjonist 67 år gammel.
Og han døde for 18 år siden,
5. februar --- den dagen han fylte 73. 

Nå er altså trekassa mi, og jeg har vel på en måte både gode og mindre gode minner knyttet til den.
Men nå har den fått en fin plass i uthuset vårt, og skal inneholde verktøy igjen.
Og den "moderne tiden" har fått sin faste plass oppå den:


(Det er vel ikke så vanlig å få tårer i øyne av en verktøykasse, er det vel?)


Så kom kvelden, og vi var ferdig med å rydde.

"Vi er i haven."


tirsdag 29. juni 2010

Snusfornuftig

Nylig leste jeg et blogginnlegg om vask av trekk på en sofa, og da kom jeg på en gammel historie. Hvis dere leser videre vil dere nok lure på hvordan hjernen min fungerer. Og ærlig talt så lurer jeg litt selv, men dette dukket altså opp fra en avkrok i minnet, og måtte visst ut:

Engang, over en kopp kaffe fortalte en dame at hun og mannen hadde vært på fest helgen før. Det hadde blitt litt fuktig, særlig for mannen.


Han bruker snus og da de kom hjem hadde han sluknet i dobbeltsengen uten å ta ut snusen.


Om morgenen våknet kona av at mannen nøs kraftig.  I retning henne. Med snusen.

"Jeg så ut som om jeg hadde fått jordslag", var hennes lett oppgitte kommentar.


Prosit!

søndag 27. juni 2010

Dere har garantert ikke sett maken!



Hva synes dere?
Stilig? 
Jeg kjøpte denne wallstickeren på EBAY.

 

Riktignok burde gjerdet vært skrapt og malt før stickeren ble satt på, men det skjer ikke før neste år, og jeg KUNNE jo ikke vente så lenge.
Da jeg kom på at dette motivet ikke engang kostet så mye som en halvliter på byen, så syntes jeg at den kunne settes opp selv om den bare blir stående i sommer (- den overvintrer nok sannsynligvis ikke).
Neste år kan jeg sette opp en ny, eller et nytt motiv.

(Hvis dere synes jeg skulle hatt litt puter og duker for å pynte opp denne sittegruppen, så er jeg enig, men det er her småfuglene flyr over på vei til fuglebrettet, og de har en tendens til å "slippe litt utav seg" på vegen.
I dag satt det 8 spurver på rekke og rad på gjerdet og ventet mens jeg fylte fuglebrettet.)

Her er "brukerveiledningen" klistret på kassa mi.

Det er SÅ moro å holde på med.

fredag 25. juni 2010

Du skjønner det er sommer når.....

.......... nakne barneføtter tripper på brygga for å fiske krabber........


....... og når bokmerket ditt er en brukt ispinne......


.......og når dette møter deg når du åpner kjellerdøra for å hente mer is i fryseren....

.

... og all aktivitet foregår ute.

GOD HELG!!



Gone fishin'

Vær på vakt!


Hva gjør en når gode venner IKKE følger med på ens egen eminente blogg???


Jo, da skremmer en vettet av dem.......


Disse vakre blomstene tok jeg bilde av hos noen gode venner nylig.
De jobber mye, har to barn, kanin og hus og hytte. Men ER det god nok unnskyldning for ikke å sitte foran PC'n i tide og utide?


Men tid til å stelle blomster og være oppfinnsomme har de!!!

Denne benken ved inngangen er laget av den gamle vannsengen deres.


For noen år siden var var min venninnes foreldre barnevakt en helg hos dem.
Faren er en ivrig fotograf, og ganske oppfinnsom.
Noen av dere har kanskje foreldre/familie som stadig kommer med gode råd?
"Nei, nå må dere snart få malt gjerdet, ser jeg", "Burde ikke den bærbusken vært beskåret?", "Har dere fått skiftet dekk?", osv. Noen som kjenner seg igjen?

Vel, den omtalte far sa ingenting,  men noen dager etter barnevaktjobben mottok min venninne og mannen en bunke fotografier.
Der var det litt av hvert av forefallende arbeid behørlig dokumentert; bringebærbusker som skulle vært bundet ordentlig opp, litt avskallet maling, og litt av hvert som ikke var "på stell" i min venninnes hjem.
Fremdeles ble det ikke sagt noe om de ugjorte jobbene. Bare bildene ble overrakt.

Her kommer et bilde JEG tok hos min venninne:


HAR jeg flere slike bilder i kameraet????

Kjære Y & R: Tør dere å IKKE følge med på bloggen min nå?????



(Forrige gang de mottok slike bilder vakte det mye latter. Håper det går denne gangen også.)


torsdag 24. juni 2010

Kaninen i kista

Neida, ikke vær redd. Jeg skal ikke skrive enda en sær dyrehistorie.

"Jammen på tide noen ville slippe meg ut"

Jeg har kjøpt en kiste på garasjesalg:


Betalte kr 50,-.

Det er jo en kopi av sånne skipskister sjøfolka brukte, ikke sant?
Et lite rom øverst til høyre også.


Jeg fikk nabojenta på 8 til å holde hånden sin på den så en kan se hvor liten og nusselig den er.

Men fargen har jeg problemer med.
Den må males.

Nå har vi malt stuen eggehvit og skal kjøpe lys sofa.
Kanskje kista kan brukes til blader og aviser, for eksempel?
Noen forslag til farge?????

St. Hans i Stavern


I dag har Susanne med bloggen Min Stil en morsom vinhistorie fra sin St. Hansfeiring. Trykk, les og le!

Ettersom hun bor i Nord-Norge, så er hun ikke helt fornøyd med været de har nå, og her er en vær-vits til ære for henne:

To nordlendinger snakket sammen:

"Så du sola igår?!"
"Ja, og du kor æ skvatt!"

Vel, så er det MIN St. Hansfeiring, da.


Ser dere dette paret her?
Det er ikke oss.

Vi hadde akkurat satt oss til  på favorittplassen vår på Rakke utenfor Stavern.
Da kom fyren fra bildet over bort til oss med en flaske vin i hånden.

Han fortalte oss at han hadde handlet, pakket utstyr og sett for seg en slik kveld med sin utkårede:


Istedet ble den slik:


Han lurte på om vi tilfeldigvis hadde noe verktøy som kunne hjelpe ham i denne fortvilede situasjonen.
Vel, hadde det vært korkvinkork i flasken istedet for plastvinkork i flasken, så hadde nok min spisse neglefil gjort jobben som korkepirker.
Men det gikk altså ikke.

Vi siktet ham inn på en fisker med fiskeveske som var på vei ut på svabergene.


Nei, han kunne visst heller ikke hjelpe.
Men historien endte godt. Etter en stund reiste mannen min seg opp for å hente kaffe til meg, og da løftet paret over sine fulle hvitvinsglass mot mannen min, og skålte lykkelige til ham over svabergene. Så den romantiske svabergfyren hadde visst ikke gitt seg så lett.

.

St. Hanskvelden på et varmt svaberg, bruset fra bølgene.....


.......noe godt i sekken.......


Ja, det er et deilig liv.
Men det ER ikke så varmt i Vestfold for tiden.
Så vi spaserte litt i området rundt Stavern istedet.
Her er utsikten fra Signalen.



Minnehallen til høyre (- den pyramideformede bygningen). Reist for å hedre og minnes falne sjøfolk i handelsflåten under 1. og 2. verdenskrig.
Et steinkast til høyre for Minnehallen ligger Kysthospitalet, hvis noen av dere kjenner noen som har vært der til behandling.
Stavernodden fyr til venstre.
Bygningene og området midt på bildet er Justiskomiteens kurs- og øvingssenter/Politihøgskolen (JKØ).
De ligger inne på det tidligere militære området Fredriksvern Verft.

(Trykk på bildet, så blir det større så du ser bedre.)

Det firkantede røde huset midt på bildet er et blokkhus; del av forsvarsverket rundt Fredriksvern Verft.
Kirken litt til høyre med sort tak, spir midt på og litt orange/gul heter Fredriksvern Kirke, og heter ikke Stavern kirke, selv om stedet nå heter Stavern.
Dette er altså SMILEHULLET vårt.

Jeg håper dere også hadde en fin midtsommerfeiring!

tirsdag 22. juni 2010

Kroningsseremoni

I forbindelse med bryllupet i Sverige synes jeg det var på sin plass å gjøre det litt royalt her hos meg også.

Denne Hva-jeg-nå-skal-kalle-det kjøpte jeg for kr 20 på loppemarked for noen år siden.


Da hadde jeg ikke kikket på noen blogger og sett at kroner var/kunne bli moderne, så den er kjøpt uten mål og mening, egentlig.
Og siden har den stått der og tatt opp plass. Hvor skulle jeg plassere den? Rusten var den også.

Så fikk jeg uventet arbeidshjelp. Med mine støvler og maleskjorte, uten hårgele, men med egne arbeidshansker, dro Junior-Handy-Man igang!

Og resultatet ble bra:





Disse skal vokse seg store og flotte, håper jeg.
Bortsett fra gressløken, ser jeg, som kunne trenge en frisering snart.


Alle potter står på noe hos meg, for jeg har sniler, og prøver å gjøre det så vanskelig som mulig for dem å komme til godsakene.

Jeg tror dette er Dronning Ingrid.
Related Posts with Thumbnails