Under over alle under

Vi har endelig ryddet i uthuset!

Jeg er ivrig gjenbruker, og leverer til loppemarked og Fretex, men dette er

søppel!!

Nå ser det slik ut:

Faktisk så denne veggen ut sånn før også, men det sto så mye skrot FORAN dette.

Så nå kan mannen min lett få tak i gressklipperen uten å måtte flytte på noe først.

På øverste hylle ligger nissen på lit de parade og venter på desember:

Disse hyllene har blitt oversiktlige:

På dette bordet er det IKKE skrot, men her er det WORK IN PROGRESS:

-  Litt sprøytelakkering som ble avbrutt av regn (- for etpar uker siden).

-  Sprøytemiddel for roseproblemene mine (som skal has på litt sent på kvelden, når det er kjølig. Kunne vært tatt på tidlig på kvelden her, for det er IKKE så varmt akkurat. Satte fram boksene for 7 dager siden!)

-  To hvite hyller kjøpt på loppemarked for snart 30 år siden. De er så små, gamle og søte. Derfor har de nok overlevd noen flyttelass, og har aldri blitt kastet. Har vært oppe på veggen med jevne mellomrom i div. farger. Nå skal de bli hvite. Selvsagt.....

-  Klessnor som skulle vært skrudd opp under taket på uteplassen. (Påbegynt, unnskyld; påtenkt ifjor.)

-  Gullfarget potte fra loppa som skal sprøytelakkeres med "betong"-spray. (Får ikke ristet løs kula i   sprayboksen!!!)

Tanken er at det som ligger her SKAL gjøres noe med, og det fort!!!

Denne fæle, halvrustne parasollen på bildet under skulle kanskje vært med på bilde nr. 1.

MEN.....den er så kjekk å ha med ut på et svaberg og stikke ned i en sprekk, eller i sanden på stranden hvis en trenger en pause fra solen.

Den fikk bo på bjelkene oppunder taket noen år til.

Og hagefaklene fikk overleve under tvil.

Fikk dem av noen som skulle flytte for mange år siden. 

De har aldri vært brukt av oss. Blir det noe i år, da tro??

Jeg HAR lampeolje. Vel, vi får se.

Resten er blomsterpinner. De trenger jeg!

Av hensyn til allmennheten (- vel, hovedsaklig meg selv og mitt gode navn og rykte), så har jeg ikke tatt noe FØR-bilde av rotet i uthuset.

Men her er et FØR-bilde av den siste veggen vi ryddet:

Og ETTER:

Trekassen over var vedkassa i mitt barndomshjem.

Snekret av faren min.

Vanligvis fylt med ved av moren min og meg.

Denne lille trekassen under var min fars. Den er egentlig til motorsagen.

Jeg husker andre ting den ble brukt til også:
Mine foreldre var forpaktere av et lite småbruk, og faren min jobbet i skogen. Hugg tømmer, og kjørte det fram til  leggeplass hvor tømmerbilene hentet det.
Det uvanlige var at han drev i skogen med hest.

(Bilde lånt av http://www.desperado.no/)

Og dette var ikke i 1930, men helt fram til 1986.

Ganske uvanlig, og han var nok den siste skogsarbeideren som jobbet sånn i vårt distrikt, iallefall.

(Hvis noen av dere har sett den danske bonden i "Bondeknølen" på NRK1, så levde mine foreldre litt sånn. Ikke fordi de var idealister, men fordi det var det som var det livet som var det naturlige å leve for dem.)

Om vinteren måtte min far i perioder ligge borte på skaustuer. Oftest bodde han i en stue 6 km hjemmefra, og det var for langt å dra hjem hver kveld med hesten. Det er jo mørkt også om vinteren.

Så hver mandag morgen hadde min mor pakket masse mat i denne lille trekassen.

Så satte min far seg på den, og dro med hest og høy for en uke inn i de øde skogene. Vanligvis bodde han der alene hele uken.

Fredag kveld kom han hjem igjen med tom kiste.

Så var det bare for min mor å bake og koke i helgen så han hadde mat for uka som kom......

"Men kunne dere ikke bare besøke ham i uka, da?"

Nei, vi kunne ikke det. Vi hadde ikke bil.

Hva skulle mine foreldre med det? De måtte jo være nær hjemmet og stelle dyrene flere ganger om dagen allikevel.

Og kjøpmannen kjørte ut varer hver fredag kveld.

Noen ganger kjørte venner eller naboer oss på besøk til min far.

For skulle noe skjedd med ham iløpet av uka, så ville han jo ikke få hjelp.

Ingen mobil den gang, og faktisk er det overhodet ikke dekning i det området ennå.

Skikkelig villmark, skjønner dere.

(I området mellom Buskerud og Telemark.)

Men det gikk for det meste bra, og min far ble pensjonist 67 år gammel.
Og han døde for 18 år siden,
5. februar --- den dagen han fylte 73. 

Nå er altså trekassa mi, og jeg har vel på en måte både gode og mindre gode minner knyttet til den.

Men nå har den fått en fin plass i uthuset vårt, og skal inneholde verktøy igjen.

Og den "moderne tiden" har fått sin faste plass oppå den:

(Det er vel ikke så vanlig å få tårer i øyne av en verktøykasse, er det vel?)

Så kom kvelden, og vi var ferdig med å rydde.

"Vi er i haven."