Hallux Valgus

Starten på dette året har ikke vært så morsom. Men NÅ er humøret på topp igjen! 

Her ser dere benet mitt om morgenen 13. januar. Som dere ser er min feilstilling ikke så stor, men fyttirakker'n så vond den har vært i mange år! 
Jeg ble operert på Larvik Sykehus, og skulle få en ankelblokkade (- lokalanestesi som totalt lammer nervene fra ankelen og ned).
Men noe gikk visst ikke etter planen, så da jeg lå på operasjonsbordet og de begynte å vaske foten, så kjente jeg det veldig godt. Så da kom de med noe i en sprøyte, og jeg var borte før de nådde fram med nåla.

Og 3 sekunder etter (?!) våknet jeg så deilig og avslappet og så rett på DENNE:

Det er en helt rar følelse å våkne etter en så fin narkose. Jeg har fått full narkose før, men den var nok tøffere (for jeg har ikke helt kommet meg ennå).

Men denne gang var jeg i kjempefin form, sulten og glad jeg ikke behøvde å grue meg mer til denne operasjonen. Nå var det gjort!!

Og etter en times tid kunne mannen min komme med krykkene og hente meg. Jeg kunne støtte hælen nedi, så jeg humpet meg fram ganske greit.

Så var det hjem til 6 uker i sofaen.

Og den som har prøvd å holde seg i ro så lenge vet at det ikke er særlig gøy. Humøret og kroppen har ikke godt av sånn stillesitting :(

Men heldigvis har jeg en snill mann som har operert menisken 3 ganger (!) og har hatt meg til å fly for seg før, så han har vaska gølvet og børi ved og holdt meg varm og ren (- som da jeg vasket håret i bidéet for å slippe å dusje med bandasjen.)

Men jeg skal ikke jamre mye. For da jeg etter etpar dager kunne dukke ut av medisin-tåken, så gikk det framover dag for dag. Hver ENESTE dag var det fremskritt! Stadig mindre vondt, stadig bedre søvn om natten. Stadig litt mindre sprenging når jeg sto på benet.

Og da bandasjen skled av etter en uke så benet slik ut:

Og selv om såret var fantastisk fint og ikke væsket eller noe, så viser jeg nå hvordan benet mitt så ut etter fullgått rekonvalesens; 6 uker. (Som dere ser har plaster/kompressen jeg fikk på etter fjernig av stinga laget en fin firkant.) 

Så hvis det er noen der ute som vurderer en operasjon, så kan jeg virkelig anbefale det! Fotpleieren min sa riktignok at hun har kunder som både har hatt vellykkede og mindre vellykkede operasjoner, men jeg mener det er verdt å hoppe i det når en har sånne smerter som jeg hadde. 

Benet mitt er fremdeles litt hovent - som ifølge legen er helt etter boka - men det er som før framskritt hver hver dag! Jeg har vært på trening to ganger, og første gang måtte jeg stille barbent, for joggeskoen gikk ikke på. Gangen etter tok jeg ut sålen på høyre sko, og da smatt den på som et skudd!

Nå ser jeg fram til fine turer i skog og mark, og kanskje en fjelltur innimellom. Og vandringer i feriebyer i lette sandaler. Uten smerter underveis og etterpå. Herlig!