Syd-England mai 2015 - Del 7

Bath.

Jeg har vært i Bath før, men det er 30 år siden, så jeg tror museet rundt romernes badeanlegg var mye bedre nå enn den gang. Men dette bassenget husker jeg fra forrige besøk. Veldig artig å se.

Men siden den gang har jeg lest meg opp noe voldsomt på Jane Austen, og sørget for å besøke THE PUMP ROOM som er beskrevet i bøkene hennes. Så vakkert. Det er en restaurant der. Ingen stivpyntede damer som vandret rundt og drakk vann der nå, nei:

Jeg har også oppdaget noe annet fint i Bath som jeg gledet meg til å se. Det var bygningene fra 1700-tallet som har har navnene THE CIRCUS og ROYAL CRESCENT. Hvis noen av dere har sansen for vakker arkitektur, så klikke på linkene over eller søk på nettet. Det ligger uendelig mange bilder av bygningene der.

Her er det en klematis som har fått gro seg stor og fin ved The Circus:

The Royal Crescent. En av leilighetene er nå museum, og jeg og mannen min tok en titt inn der. Folk leide leilighetene for en lengre periode, og bodde i Bath for å shoppe, treffe andre, kanskje finne en ektemake, o.l.

Ettersom jeg aldri kan lese meg mett på Jane Austen, så ville jeg titte litt inn her også. Vi skulle drikke litt te i de koselige salongene der, men jammen ventet de en gruppe så det var ikke plass til oss!

Men vi fikk vært på do der, iallefall, og jammen hadde de stilige dørskilt! Damedoen var merket med Lizzie Bennet, selvfølgelig!:

Bath er en vakker by. De prøver sikkert å unngå masse reklameskilt i den gamle byen. Det er fint. Men noen er jo kreative, så her er det to fyrer som får betalt for å stå og holde reklameskilt. 

Men turen er ikke ferdig ennå! Følg med......

Syd-England mai 2015 - Del 6

Så var det hagebesøk!
Vi fikk god tid i HIDCOTE GARDENS. Vi vandret rundt og koste oss med blomster og fine hekker. Sjekk ut linken jeg har lagt ut over, for der er det absolutt finere bilder enn jeg klarte å ta. Det var jo litt tidlig i sesongen, så klart det blir finere der lenger ut på sommeren. 

Inkludert i inngangsbilletten fikk vi High Tea. Ifølge nettet heter det High Tea fordi det spises ved et høyt bord, og ikke bare i en lenestol foran peisen. Da tror jeg egentlig det skal være litt mer skikkelig mat, men her fikk vi Scones og te. Og Cluttered Cream. Det er noe fløtegreier som er kokt lenge og har blitt stiv og smør'ete.

Jeg har alltid synes scones er noen ekle smør+bakepulver-klumper. Cream-smøret var ekkelt. Meierismør er jo mye bedre! Og syltetøyet de serverer er jo bare sukkerstivelse. Men teen var god.
Jeg så jo også rundt meg den uken at folk spiste dette til lunsj. Unge jenter heiv lett innpå etpar sånne scones med cream.

Hagebesøket var veldig hyggelig. Så mye fint å se, og så flinke hagearkitekter de har hatt.

Jeg tar med noe helt annet på slutten av dette innlegget. Vi kom i prat med et par som hadde vært mye i UK. De hadde blant annet besøkt Llandudno. Stedet ligger nær Liverpool, som dere ser:

Dette stedet ser så fint ut! Vi kan jo lett komme dit; fly til Liverpool og tog eller buss ut dit. Kanskje neste år?

Syd-England mai 2015 - Del 5

Turen vår gikk gjennom Cotswolds og innom Shakespeares hjemby Stratford-upon-Avon. Så mye fint å se! Her er huset der Shakespeare ble født og bodde. 

I hagen der var det en fantastisk rosebusk. Trykk på bildet for å se det bedre.

Så kjørte vi til utkanten av Stratford, hvor Shakespeares kone Anne Hathaway vokste opp. Huset ble overtatt av "Shakespeares birtplace-trust'en" i 1896, og sikkert gjort om til museum da. Men så ble huset ødelagt av brann i 1969. Men bygget opp igjen, som dere ser. Det ble tydeligvis ikke totalødelagt, for inne var det absolutt ting som utvilsomt var eldgammelt! 

Hagen her var det fineste jeg så på hele turen! Ikke et ugrass. Alt var så nøye planlagt. Helt fantastisk!

 Ikke storslagent som andre hager vi så, men så vakker, så vakker....

Når dette skrives nå i juni, så er nok hagen snart i fullt flor! Vi så SÅ mange knopper og planter som bare var kommet halvveis på veien mot sin fulle høyde. Flere bilder finner du HER.

Ifølge nettet ble Shakespeare rik og kjøpte store, flotte einedommer i Stratford og omegn til Anne og barna. Han flyttet også tilbake hit til familien på sine eldre dager, etter å ha levd et skuespiller/forfatterliv i London i mange år. 

Noe artig jeg fant på nettet: Skuespiller-Anne Hathaways mann ligner utrolig på Shakespeare! Nesten litt nifst?

Nå noe helt annet. Her er noen bilder av kort jeg så i en butikk.

Vi besøkte Chipping Campden og Broadway, og så fine hus, vakre blomster, flotte landskap. Alt vi ser på BBCs TV-serier.

Så mye fint å se!

Syd-England mai 2015 - Del 4

Vi hadde gledet oss til den dagen vi skulle besøke Blenheim Palace, og vi ble ikke skuffet!
Gå gjerne inn HER og sjekk hjemmesiden. Der er det fine bilder også.  

Her kjører vi inn mot Slottet, og denne fine broen var det første vakre vi så:

Slottet var en gave til John Churchill (f. 1650) for en seier i slaget ved Blenheim i 1704. Churchill hadde tittelen Hertugen av Marlborough. Blenheim er altså oppkalt etter slaget, som fant sted i Tyskland. Forvirret, anyone?

Kona hans, Sarah, var nær venninne av dronning Anne. Fru hertuginne Sarah var en temperamentfull dame. En skikkelig bitch, skulle det vise seg. Men først var hun altså nært knyttet til dronningen, og det var nok den viktigste årsaken til at hertugen fikk dette fine slottet.

Slottet er fremdeles i den tolvte hertugen av Marlboroughs eie, så dette er ikke noe National Trust-sted. Familien bor i en fløy av slottet.

Et fantastisk takmaleri:

Og så kommer vi tilbake til bitchen Sarah. Hun la seg opp i byggingen av slottet, og til slutt hadde hun gjort seg til uvenner med alle de flinke håndverkerene. De dro visst avgårde en etter en, så derfor ble aldri takene malt ferdig i biblioteket, som dere ser!:

Gobelin

Vi synes slottet innvendig var aldeles bedårende, men selv om vi hadde god tid på Blenheim så er jo dette et sted en burde besøke mange ganger for å få med alt det fine. Så vi måtte prioritere. Vi valgte å bruke mest tid ute.

Vi gikk en runde i området rundt slottet, og så så mye fint! Vi var vilt begeistret, og det er sikkert enda finere der lenger ut på sommeren, når alt blomstrer.

Denne sirkelrunde rosehaven, for eksempel. Jeg har googlet bilder fra den når den blomstrer, og det ser absolutt fint ut, ja:

Det er noen bilder herfra på Blenheims hjemmeside.

Vi så fine vannfall, deilige enger, spennende trær, digre trær, skyggefulle benker, blomstrende trær fulle av fuglesang. Noen fantastiske timer.

Det er også fine områder litt i utkanten av eiendommen. En MAZE, for eksempel. Altså en sånn labyrint til å gå i. Sjekk mer om Pleasure Gardens HER hvis du vil. Vi rakk dessverre ikke dit.

Vi brukte mesteparten av vår tid inne på slottet i utstillingen om WINSTON CHURCHILL. Han ble født på slottet, for foreldrene hans var på besøk hos familien her da moren fikk veer 6 uker for tidlig. Det å se rommet han ble født i var litt artig. 

Her er han som barn. Lett å kjenne igjen, ikke sant?:

Og så var det lunsj!

Turen fortsetter her på bloggen. Følg med!

Syd-England mai 2015 - Del 3

Så var det tid for Oxford. Bussen slapp oss av foran puben The Eagle and Child, som er Morse's stampub. Det var også stampuben til Tolkien og andre fiction-forfattere (The Inklings) i forrige århundre (ca 1930).

Det var jo litt artig at vi noen få dager etter hjemkomst så en episode av Lewis på TV, og da svinset de rundt inne og ute på denne puben hvor vi hadde vært noen få dager tidligere :)

Vi var også på Balliol College, hvor Kong Olav og Kong Harald har gått. Et skikkelig Harry Potter-sted!

Enda en pub. Frokost og treretters middag var inkludert hver dag, men lunsjen ordnet vi selv. Og vi spiste på pub alle 7 dagene. Koselig atmosfære, stort sett god mat, og spennende lokaler:

Litt shopping. Men det går jo ikke an å fylle kofferten med alt mulig sånt, så bilder av godsakene fikk duge denne gang:

Og så kommer et bilde av en pub som går under navnet The Black Swan i noen Midsomer Murders-episoder. Vi så ikke noen Barnaby, men det var et hyggelig sted. Og her spanderte Albatros Travel en drink på oss!:

Noe annet hyggelig som får mannen min til å smile av bilder fra dette stedet er at han her gikk ut i bakhagen for å se seg om. Der traff han den ene pubvertinnen som tok seg en liten pause. Han ville jo ikke forstyrre henne, men hun ropte på ham og lurte på hvor vi var fra, osv. Så endte de med å prate om felles interesse for krigshistorie og før de visste ordet av det sto de og hermet etter Churchill der bak i pub-hagen. "We will fight them on the beaches.......". (OK, det er kanskje bare Second World War-nerder som kjenner det sitatet....)

Når en treffer på folk sånn helt tilfeldig og finner en felles plattform å stå på, så kan en oppleve en skikkelig fin samtale. Så dette pubbesøket ble ekstra hyggelig. Her er Jacob som betalte for gildet, og pub-damen som kunne mer enn å servere øl!:

Vi var litt uheldige med været i Oxford. Det regnet. Det ville nok vært triveligere å spasere rundt i gatene der i finvær. Men det regner mye i UK. Sånn er det bare. Men mye artig å se på der, da.