Syd-England mai 2015 - Del 5

Turen vår gikk gjennom Cotswolds og innom Shakespeares hjemby Stratford-upon-Avon. Så mye fint å se! Her er huset der Shakespeare ble født og bodde. 

I hagen der var det en fantastisk rosebusk. Trykk på bildet for å se det bedre.

Så kjørte vi til utkanten av Stratford, hvor Shakespeares kone Anne Hathaway vokste opp. Huset ble overtatt av "Shakespeares birtplace-trust'en" i 1896, og sikkert gjort om til museum da. Men så ble huset ødelagt av brann i 1969. Men bygget opp igjen, som dere ser. Det ble tydeligvis ikke totalødelagt, for inne var det absolutt ting som utvilsomt var eldgammelt! 

Hagen her var det fineste jeg så på hele turen! Ikke et ugrass. Alt var så nøye planlagt. Helt fantastisk!

 Ikke storslagent som andre hager vi så, men så vakker, så vakker....

Når dette skrives nå i juni, så er nok hagen snart i fullt flor! Vi så SÅ mange knopper og planter som bare var kommet halvveis på veien mot sin fulle høyde. Flere bilder finner du HER.

Ifølge nettet ble Shakespeare rik og kjøpte store, flotte einedommer i Stratford og omegn til Anne og barna. Han flyttet også tilbake hit til familien på sine eldre dager, etter å ha levd et skuespiller/forfatterliv i London i mange år. 

Noe artig jeg fant på nettet: Skuespiller-Anne Hathaways mann ligner utrolig på Shakespeare! Nesten litt nifst?

Nå noe helt annet. Her er noen bilder av kort jeg så i en butikk.

Vi besøkte Chipping Campden og Broadway, og så fine hus, vakre blomster, flotte landskap. Alt vi ser på BBCs TV-serier.

Så mye fint å se!

Syd-England mai 2015 - Del 4

Vi hadde gledet oss til den dagen vi skulle besøke Blenheim Palace, og vi ble ikke skuffet!
Gå gjerne inn HER og sjekk hjemmesiden. Der er det fine bilder også.  

Her kjører vi inn mot Slottet, og denne fine broen var det første vakre vi så:

Slottet var en gave til John Churchill (f. 1650) for en seier i slaget ved Blenheim i 1704. Churchill hadde tittelen Hertugen av Marlborough. Blenheim er altså oppkalt etter slaget, som fant sted i Tyskland. Forvirret, anyone?

Kona hans, Sarah, var nær venninne av dronning Anne. Fru hertuginne Sarah var en temperamentfull dame. En skikkelig bitch, skulle det vise seg. Men først var hun altså nært knyttet til dronningen, og det var nok den viktigste årsaken til at hertugen fikk dette fine slottet.

Slottet er fremdeles i den tolvte hertugen av Marlboroughs eie, så dette er ikke noe National Trust-sted. Familien bor i en fløy av slottet.

Et fantastisk takmaleri:

Og så kommer vi tilbake til bitchen Sarah. Hun la seg opp i byggingen av slottet, og til slutt hadde hun gjort seg til uvenner med alle de flinke håndverkerene. De dro visst avgårde en etter en, så derfor ble aldri takene malt ferdig i biblioteket, som dere ser!:

Gobelin

Vi synes slottet innvendig var aldeles bedårende, men selv om vi hadde god tid på Blenheim så er jo dette et sted en burde besøke mange ganger for å få med alt det fine. Så vi måtte prioritere. Vi valgte å bruke mest tid ute.

Vi gikk en runde i området rundt slottet, og så så mye fint! Vi var vilt begeistret, og det er sikkert enda finere der lenger ut på sommeren, når alt blomstrer.

Denne sirkelrunde rosehaven, for eksempel. Jeg har googlet bilder fra den når den blomstrer, og det ser absolutt fint ut, ja:

Det er noen bilder herfra på Blenheims hjemmeside.

Vi så fine vannfall, deilige enger, spennende trær, digre trær, skyggefulle benker, blomstrende trær fulle av fuglesang. Noen fantastiske timer.

Det er også fine områder litt i utkanten av eiendommen. En MAZE, for eksempel. Altså en sånn labyrint til å gå i. Sjekk mer om Pleasure Gardens HER hvis du vil. Vi rakk dessverre ikke dit.

Vi brukte mesteparten av vår tid inne på slottet i utstillingen om WINSTON CHURCHILL. Han ble født på slottet, for foreldrene hans var på besøk hos familien her da moren fikk veer 6 uker for tidlig. Det å se rommet han ble født i var litt artig. 

Her er han som barn. Lett å kjenne igjen, ikke sant?:

Og så var det lunsj!

Turen fortsetter her på bloggen. Følg med!

Syd-England mai 2015 - Del 3

Så var det tid for Oxford. Bussen slapp oss av foran puben The Eagle and Child, som er Morse's stampub. Det var også stampuben til Tolkien og andre fiction-forfattere (The Inklings) i forrige århundre (ca 1930).

Det var jo litt artig at vi noen få dager etter hjemkomst så en episode av Lewis på TV, og da svinset de rundt inne og ute på denne puben hvor vi hadde vært noen få dager tidligere :)

Vi var også på Balliol College, hvor Kong Olav og Kong Harald har gått. Et skikkelig Harry Potter-sted!

Enda en pub. Frokost og treretters middag var inkludert hver dag, men lunsjen ordnet vi selv. Og vi spiste på pub alle 7 dagene. Koselig atmosfære, stort sett god mat, og spennende lokaler:

Litt shopping. Men det går jo ikke an å fylle kofferten med alt mulig sånt, så bilder av godsakene fikk duge denne gang:

Og så kommer et bilde av en pub som går under navnet The Black Swan i noen Midsomer Murders-episoder. Vi så ikke noen Barnaby, men det var et hyggelig sted. Og her spanderte Albatros Travel en drink på oss!:

Noe annet hyggelig som får mannen min til å smile av bilder fra dette stedet er at han her gikk ut i bakhagen for å se seg om. Der traff han den ene pubvertinnen som tok seg en liten pause. Han ville jo ikke forstyrre henne, men hun ropte på ham og lurte på hvor vi var fra, osv. Så endte de med å prate om felles interesse for krigshistorie og før de visste ordet av det sto de og hermet etter Churchill der bak i pub-hagen. "We will fight them on the beaches.......". (OK, det er kanskje bare Second World War-nerder som kjenner det sitatet....)

Når en treffer på folk sånn helt tilfeldig og finner en felles plattform å stå på, så kan en oppleve en skikkelig fin samtale. Så dette pubbesøket ble ekstra hyggelig. Her er Jacob som betalte for gildet, og pub-damen som kunne mer enn å servere øl!:

Vi var litt uheldige med været i Oxford. Det regnet. Det ville nok vært triveligere å spasere rundt i gatene der i finvær. Men det regner mye i UK. Sånn er det bare. Men mye artig å se på der, da. 

Syd-England mai 2015 - Del 2

Gruppen som i en uke skulle reise rundt var på 40 personer. Det er litt for mange egentlig, men det var en disiplinert gruppe, så det gikk ganske greit. 

Aldersfordelingen på gruppen var 5 par i alderen 50-60, og så 15 par i alder 70-80something. Vi blir eldre selv, og burde være overbærende og tålmodige, men hele turen ble påvirket av mange som hørte dårlig, gikk sakte, glemte hva guiden akkurat hadde sagt, manglende køkultur, m.m. Og gamle folk fryser hele tiden. Vi hadde også betalt full pris for turen, og følte ikke for å ta ekstra hensyn og hjelpe til slik vi gjør med eldre mennesker i vårt privatliv.

Men nok om det, vi hadde det fint. Jeg skriver det bare som informasjon til andre som har lyst til å ta en sånn tur.

Noe som var fint med denne turen var at vi fikk 7 fulle dager i England. Vi kom så tidlig at vi fikk mange timer i Windsor og Windsor Castle den første dagen. 

Guiden vår Jacob fortalte om slottet, men det meste visste vi fra før, for det har vært et fint program om slottet på TV. Noe jeg hadde sett på TV var Dronning Victorias dukkehus. Jeg ble helt facinert av det, og ble veldig fornøyd da jeg kunne få se det i virkeligheten. Det var ikke lov å ta bilder der, men da en japaner sto og knipset og knipset med blitz i evigheter, så lurte jeg meg til et bilde uten blitz med mobilen min:

Jeg har vært på Windsor før, så vi valgte å korte ned besøket INNE og heller bruke litt tid UTE i byen. Jeg måtte bråstoppe ved dette herretoalettet. Snakk om fine blomster! Jeg fant sånne på Hageland igår. Happy!

Noe jeg husker fra mitt forrige besøk i Windsor var The Long Walk. Fra en av inngangene til slottet går denne snorrette vegen rett ut i ingenting i over 3 kilometer. Dette var en spaser- og rideveg for de som bodde på slottet før. Og det skulle ikke forundre meg om dronningen bruker den av og til nå også. Hun var på Windsor den dagen vi var der, for flagget var oppe.

Her ser dere et bilde fra nettet tatt motsatt retning, mot slottet: 

Da vårt besøk i Windsor var over dro vi til turens beste hotell, The Watermill i Hemel Hempstead. Den byen har vært med i Midsomer-episoder. Dessverre fikk vi ikke utforsket den lille byen. Men vi hadde to fine netter på et supert hotell! Vi våknet til fuglesang, maten var helt topp, og de ansatte var kjempehyggelige. 

Mer fra turen følger i tiden framover! Følge med :)

To pub'er rett over gata for hotellet.