Det lune hjørnet

Nå har jeg ikke laget noe tulle-innlegg, men skal bare vise noen seriøse og ordentlige bilder fra uteplassen.

Til påske prøvde jeg meg på decoupage for første gang.

Kanskje dumt å prøve på et såpass ujevnt underlage som et rundt egg, og lysten forsvant liksom litt.

Men så fant jeg ut at denne klaffen på et bord vi  har ute så litt trist ut.

Og bord er heldigvis flate, så dette gikk bedre.

Dette er en halv serviett som er klæsjet på med lim og pensel. Litt klar lakk fra en sprayboks utenpå, og så får vi se hvor lenge det sitter.

Denne hylla har jeg hatt lenge. Fant den på søpleplassen for noen år siden, men malt først nå.

(Se tidligere innlegg om male-hjelp.)

Det er jo en vanlig, kjedelig garderobehylle noen altså har kastet, men den fungerer bra for meg.

I sittekroken vår har jeg klistret opp denne passende teksten:

Litt gode puter bak ryggen.......

....... utsikt mot hagen, veien, fuglebrettet og disse:

Å, de dufter godt!

To gode naboer

Det har seg heldigvis sånn at vi har mange gode naboer.

Dette innlegget handler om to av dem.

En dag holdt Handyman-nabo på å mure litt på trappa til Grønnefingre-nabo.

Så kom regnet.

Handyman-nabo løp etter presenning fra sitt kjektåha-lager.

Ettersom Grønnefingre-nabo var på gartneriet en tur, så tenkte jeg at det var best jeg tok et bilde for å vise hvordan dette så ut for utenforstående:

Det så jo ut som om det hadde vært et mord på trappa hos dem, og at  drapsetterforskere var på vei.....

(Har jo sett krim på TV, og vet hvordan det foregår.)

Da jeg kom litt nærmere så jeg noe rart.

Ser dere litt til venstre for den grønne vannkanna?

Det VAR NOEN under der.

Og ikke bare Handyman-naboen vår, men Kamerat-på-besøk-som-kan-mure var også under der.

Ja, jeg viser bildet igjen; hadde dere gjettet at her jobbet 2 mann hvis dere gikk forbi i plaskregnet?

Og resultatet ble bra!

Og bare den ene fuksiaen på trappa hadde avgått ved døden etter hurlumheien.

Men denne hadde overlevd:

Og da regnet ga seg, så var jeg bortom Ung-med-pågangsmot-nabo og kom med godt nabo-råd:

.

.

.

.

.

.

6 positive ting

Utfordringen om å si 6 positive ting om seg selv OG vise bilde av seg selv kom fra Camilla en dag.

Jaha, ja. Dette måtte jeg fundere litt på.

Og etter litt fram og tilbake fant jeg ut at DETTE kunne jeg skrive om meg selv:

1. Jeg er snill.

    Hvis andre er snille mot meg.

    Ellers......

(En liten Rosenknopp våren 1962)

2. Jeg har stor respekt for andre mennesker, samme hvordan de er og hvem de er,

    hvis de bare er SNILLE mennesker.

3. Jeg er ikke misunnelig, og gleder meg over andres gleder.

4. Jeg har god selvtillit.

    Ikke misforstå, det er ikke sånn "Før var jeg innbilsk, nå er jeg feilfri",

    men heller at jeg lenge har skjønt at jeg ikke er så flink og perfekt at det gjør noe.

    Og det er HELT greit.

5. Jeg tør å prøve nye ting. (Å, dette har jeg ikke sett før! - sier det i hodet mitt stadig vekk.)

6. Jeg er 49 år, og er garantert mer nysgjerrig enn folk flest på min alder. Eller for å sitere mannen min: "Den hjernen din den spinner vel rundt, den."

7. Og husket jeg å si at jeg er SNILL??!

Og hvordan ser jeg ut idag?

Sånn:

(Nevnte jeg at jeg snart er 50...?)

Konfirmasjonsdagen

Jeg sender oppfordingen videre til ALLE:

Tenk minst 2 positive ting om deg selv, og se deg selv i speilen og kos deg med den du er!
Hver dag.

Dilemma

Jeg tenkte jeg skulle fortelle en historie om en uheldig hundeeier.

I et nabolag ikke langt fra noen av oss, bodde en familie som eide en hund.

De var bittelitt dovne, så de pleide å lufte hunden på kvelden ved å slippe den løs i hagen når alle i nabolaget hadde lagt seg.

En kveld gikk det galt.


Da kom nemlig hunden inn med naboens kanin i kjeften. Død, selvsagt.

Kaninen var skitten, og hunden herjet rundt med den og var riktig kry over å komme hjem til husets folk med slikt et flott bytte!

De var selvsagt forskrekket, og fikk tatt kaninen fra hunden. Men nå var gode råd dyre.

Det gode forholdet til naboene sto på spill. Fikk de vite at hunden deres hadde drept det elskede kjæledyret deres ville det bli bråk. Huff, hva skulle de gjøre?

De fikk tatt kaninen fra hunden, og vasket den i badekaret så den var fin og hvit igjen. Så fønet de den tørr.

I nattens mulm og mørkeså lusket de seg bort til naboen.

Så la de den døde, - men nå rene kaninen forsiktig inn i buret.

Neste morgen våknet de slitne, med dårlig samvittighet, men allikevel med følelsen av å ha valgt rette løsning på sitt problem.

Da kom naboen løpende over til dem, hvit i ansiktet og med oppspilte øyne.

"VET dere hva som har skjedd hos oss????

Igår døde kaninen vår, og vi begravde den i hagen.

Og nå LIGGER DEN I BURET IGJEN!!!!"

Norge er et fantastisk land

Dette rare, lange landet vårt er vakkert og spennende med sitt varierende klima og utforming.

Vi som bor her er ikke så aller verst vi heller.

Blant oss er det også klimaforskjeller og ulik utforming.

Noen er varmere enn andre, og har en utforming som kan vekke både morsfølelse og sikkert andre følelser blant kvinnelige bloggere.

Idag startet jeg dagen med en fin opplevelse med kaffe og frokost-TV på TV2.

God Morgen Norge hadde bl.a. besøk av Norges kanskje største musikkstjerne nå; Didrik Solli-Tangen.

Og det er vel bare i Norge det kan skje det jeg så:

På nasjonaldekkende TV forteller stjerna at han skal på familiehytta i Bamble i sommer.

Hvorpå han inviterer programlederne til å komme på besøk.

Og mener det !!

Norge er et deilig land.

.

Kommunalt arbeid

I helgen har jeg hatt litt hjelp i huset.
Jeg tror det var kommunen som inntok eiendommen vår, jeg!

Teknisk etat og SFO valgte å plassere et midlertidig lager på kjøkkenbordet:

Renovasjonsavdelingens deponi ved vedovnen:

Kantina satte opp en varmrett på menyen:

Parkavd. sørget for kantklipping på fellesområdene:

Kultur/Idrett/Fritid la forholdene til rette for krabbefiske for kommunes yngste innbyggere:

Kultur/Idrett/Fritid sørget også for at fritidsklubben hadde et bredt utvalg av snop og spill:

Ja ja, så er det hverdag igjen, og hun som IKKE er bestemor, men noe sånt som That-gorgeous-chic-sleeping-with-grandpa-kind-of-grandma kan igjen rusle rolig rundt på eiendommen uten innblanding fra noen......

Men hva har skjedd med vår vanligvis så voksne og seriøse vannkran? ?
Den pleier å se SLIK ut:

 

..... Den skulle i helgen også dekke behovet for å fylle vannballonger:

Å telle duer

Jeg har kost meg med en god bok den siste uken, og er dere interessert så kan jeg si litt om den:

Den heter

Å telle duer

Fortellerstemmen i denne boken er en mann på 45 som ikke alltid har hatt det så lett i livet.

Sannsynligvis har han en eller annen diagnose, men med innebygget godhet og en slags innsikt klarer han seg ganske bra, til tross for at han "lever livet uten dekoder", som han selv sier.

(Her lukter det vel Aspergers, spør du meg....)

Hovedpersonen Germain har som sagt ikke hatt de beste oppvekstvilkår.

"Når du må vokse opp under deksel, er det vanskelig å løfte seg særlig høyt."

Så hva skjer? Jo, han møter en gammel og klok dame som endrer livet hans.

Hvis dere har lest og likt Anna Gavaldas bok "Saman er ein mindre aleine", så er dette i samme sjanger. Varm, morsom og til ettertanke.

Lettlest er den også. Passer bra for fine og late sommerdager.

 

Dette er en bok som lar deg sitte igjen med en god følelse, og du skulle ønske du var i nærheten av disse menneskene som du akkurat har lest om.

Her er et eksempel på den artige måten historien fortelles. (Her har Germain akkurat forstått at helsen svikter på hans gamle venninne.)

"Hun er snill, hun forstyrrer ingen, og så er det hun som skal rammes? Til urettferdighet å være er det ikke naturlig!  For jeg kjenner folk som har brukt livet på å gjøre livet surt for andre og så stryker med mens de sover i sin egen seng, femognitti år gamle, spreke til beins og med godt syn helt til slutt, så en skulle tru at galle funker like godt til å oppbevare sure drittsekker i som eddik til sylteagurker." 

Og så har jeg en bok til som jeg kan fortelle om:

  

STRIKKESIRKELEN

"Etter at Mary Baxters eneste barn plutselig døde, greier hun verken å lese eller skrive eller ta opp igjen de vanlige syslene som hun før synes var hyggelige. Etter råd fra moren begynner hun å strikke for å fylle de tomme timene og ensomme dagene. Motstrebende begynner hun i en strikkesirkel i hjembyen og møter der ulike menneskeskjebner som alle strever med sitt. Uten at Mary er forberedt på det, kommer strikkesirkelen til å forandre livet hennes fullstendig."


Teksten over er fra bokomslaget, og forklarer mye om bokens innhold. Men jeg ble overrasket over forfatterens innsikt i menneskers skjebner/mentale tilstand/helbredelsesprosess.

Ikke det at JEG vet så mye om hvordan folk har det og hvordan de opplever livet de lever, men forfatteren beskriver mennesker jeg kan kjenne meg igjen i, - både som meg selv og blant mennesker jeg kjenner.

Jeg tror vi blir bittelitt klokere av å lese denne boken, bittelitt mer tolerante og runde i kantene. Kanskje den vil gi oss noen tanker vi kan ta med oss på vegen, og som kan hjelpe oss til å møte livets utfordringer, gleder og sorger.