Askeladden?

Hage gir endel hageavfall.
Heldigvis har jeg søpleplassen ganske nær, så hageavfallet forsvinner dit ganske raskt.

(Kompostering er ikke lurt hos oss, ettersom snilene trives godt i nabolaget vårt. Har riktignok tenkt litt på varmkompostering...)

Men hva skjer??
Jo, jeg har en tendens til å ha med meg like mye hjem fra søpla som jeg leverer.

Forleden kom jeg hjem til mannen min, løftet ut en svær kurv til vinballong ut av bilen, og med rumpa i været bøyde jeg meg over kurven.

"Jeg fant, jeg fant", sa jeg.

"Hva fant du?", sa mannen.

"Et horn", sa jeg.

"Nei, nå har jeg ikke sett maken!, sa mannen.

"Å, her har du maken", sa jeg.

Ettersom mannen ikke ser behovet for å fylle opp i inn- og uthus med alt mulig rart, så fikk han et horn eller to i siden til meg.

Derfor synes jeg det var like greit å gi dem bort til hans barnebarn istedet.

Der i gården vakte de stor begeistring. Iallefall blant den yngre garde.

Og ettersom barn er som svamper når det gjelder ny kunnskap og nye ferdigheter, så benytter jeg anledningen til å påvirke den yngre garde når de er i min sfære med jevne mellomrom.

"Skal vi dra på søpla?"-spørsmål vekker stor begeistring.

Og disse fine tingene fant 8-åringen nylig.

Sølvbollen var ganske svart, så den har han pusset selv.

Pinnsvinfatet er til karse.

"Er det ikke flott", sier han.

Jippi......sier faren.

Dette fant jeg selv nylig.

Og den impregnerte kassa hadde noen med vett kastet, mens JEG selvsagt måtte se en verdi i den, demontere den, male den, og lime den sammen igjen...

"Jøss, har du begynt å samle til St.Hansbål?", spurte mannen da han så haugen over som lå midt i oppkjørselen.

Den som ler sist ler best, tenkte jeg:

Nå er den hjem for "Kanskje jeg klarer å formere buksbom?"-samlingen min.

Har slengt inn en takløk-avlegger som psykologisk sikkerhetsventil: DEN klarer jeg vel å få til å overleve??!

Og denne ble vel fin??

Nå har jeg fulle kurver med avfall igjen.....

Bare det kunne slutte å regne.

Gjenvinningsstasjonen; - here I come!!