Kelner, kelner!

Jeg må bare få skrevet ned dette så jeg ikke glemmer det. Og kanskje historien vil more noen av dere:

Nå har høsten kommet for fullt, og vi vestfoldinger har nå trukket inn fra svaberg og strender for å gjenoppta mer vinterlige sysler. De svenske kelnerne som bedriver god service i sommernabobyen Stavern har dratt tilbake til sitt naturlige habitat (hvor nå enn DET er i vintermånedene), og rundt oss holder folk på med stabling av ved og bortrydding av griller.

Atter strømmer gjester, foreninger og forretningsdrivende til middager innendørs i det ærverdige hotellet på Storgata. 

Og det var en slik kveld denne uka at min kjære møtte de andre medlemmene i "Guttekrubben Grei" for å innta et bedre måltid i hotellets restaurant.

Mannen min er stort sett altetende, men ÉN ting liker han ikke; uskrelte poteter. Og selvsagt var det små, saltkokte poteter på menyen til mannfolka denne kvelden.

Da den godt voksne kelneren kom med maten kom det kjapt fra mannen min:

"Hadde jeg vært hjemme så hadde kjærringa mi skrelt de potetene for meg!"

Kelneren lot seg selvsagt ikke vippe av pinnen. Kjapt smalt han tilbake:

"Du er borte nå!"

Gutta fikk seg iallefall en god latter.