Loppehistorier

Jeg leste et blogginnlegg om loppemarkedfunn en dag, og plutselig dukket det opp noen hyggelige minner fra tidligere års loppemarkeder i hodet mitt. Vil dere høre?

På loppemarkeder er det vel mest damer egentlig, men endel eldre og noen yngre mannfolk liker også å snoke rundt på jakt etter skatter og samleobjekter. 

Det med kjønnsfordelingen er igrunnen likegyldig for meg, men noen ganger er det kjekt med sterke, unge karer i nærheten. En gang var jeg nemlig tidlig ute på et loppemarked og fant et gammelt, tungt bord som jeg klarte å slepe med meg til bilen. Jeg trodde jeg skulle DØ, så tungt var det.

Vel framme ved bilen klarte jeg bare ikke å få løftet det inn bak i bilen, og sto og kikket etter noen som kunne hjelpe. Bilen sto rett ved der folk gikk mot loppemarkedet, men alle som gikk forbi var enten damer som ikke så så sterke ut, eldre mennesker eller mannfolk med en haug med unger og barnevogn. 

Men DER, der kom en ganske ung fyr som så sprek ut. Jeg fikk øyekontakt, begynte på et høflig "Du, eh?......"

Han fortrakk ikke en mine, gryntet bare et imøtekommende "Eøø!..." og tok tak i andre enden av bordet og løftet det inn sammen med meg på to sekunder. Og så gikk han videre uten noen videre kommunikasjon. Jeg sto litt fortumlet tilbake, men med bordet inne i bilen kunne jeg ta en ny runde på loppemarkedet. Og kjøpe litt mindre ting denne gangen. Grei fyr!!

Jeg har forresten en annen mannfolkhistorie fra loppemarked også.

En gang sto jeg ved et bord i en gymsal hvor de hadde funnet ut at alt skulle koste kr 5. De hadde nok tenkt riktig i starten og satt billige ting på det bordet. Men så viste det seg at UNDER bordet sto mange uåpnede esker. Ungdommene som var selgere pakket opp disse eskene etterhvert som det ble ledig plass på bordet, og hadde ikke begrep om pris, så jeg oppdaget at det dukket opp litt av hvert av noen skatter fra eskene. 

Ved siden av meg sto en fyr på min alder, men han la jeg ikke merke til med en gang. Men etter en stund ble jeg klar over at han gjorde som meg; sto og småryddet litt på bordet sånn at det ble ledig plass for ungdommene så de kunne sette fram nye ting fra eskene. Sleipinger?? VI?!
Neida, bare veldig, veldig smarte!

Og vi trang ingen spisse loppemarked-albuer, vi samarbeidet fint. "Den vil jeg gjerne kjøpe, hvis ikke du vil ha den", kunne jeg si høflig. "Er du interessert i denne?" spurte han når noe annet interessant dukket opp. Og vi sto og vi sto. Side om side fulgte vi med på at eske etter eske ble pakket opp, og vår egne poser fylte seg opp sakte men sikkert.

Til slutt var det ingen flere esker, vi nikket fornøyde til hverandre og gikk ut i sola og vaffelduften.

Men mine fleste loppemarkedminner inkluderer nok damer jeg kjenner. Eller ikke kjenner.

En ung, chic dame i 30-årene ser jeg på absolutt ALLE loppemarkeder jeg går på. Hun er pen, flott, moderne og ser absolutt ikke ut som om hun kjøper klær og ting på loppemarked. Men hun går iherdig igjennom alle kleshauger, studerer gamle duker nøye, finkjemmer bordene med nips. Men hun prater aldri. Hun har mer enn nok med å jobbe seg raskt og effektivt gjennom lokalet.

En pratsom loppevenninne jeg har heter Ruth. Hun er over 70, og er utrolig aktiv. Hun er et fyrverkeri av et menneske, og elsker loppemarked og bruktbutikker. Vi har mange hyggelige prater over en kaffekopp, men når jeg treffer henne på loppemarked, da kan jeg bare glemme noe kaffeprat. Har prøvd å si at "Skal vi treffes i vaffelteltet om en halvtimes tid og ta en kaffe?", men det har hun ikke tid til. Hun må kikke og kikke.

Noen ganger har hun kjørt med meg til loppemarkeder eller bruktbutikker. Da ser jeg bare hælene på henne, og det blir ofte sent før jeg får henne med hjem. For en energi. Og du vil ikke TRO hva hun har funnet av skatter iløpet av de siste årene. Hun har faktisk et helt rom i kjelleren med hyller hvor hun oppbevarer det hun ikke har plass til i boligdelen. Der står servisedeler fra alle norske produsenter, glass og nips av alle slag. Hun har satt seg inn i stempler og merker, og har blitt ganske så kunnskapsrik gjennom sin hobby. Gjett om hun koser seg med dette. Og jeg er faktisk en av de få som har fått lov å komme ned i hennes aller helligste og se skattene hennes. Tror mange hever øyenbrynene litt over hennes interesse, og synes mye er skrot. Men jeg liker det, så jeg får se.

I loppemarkedkø har jeg overhørt mange fortellinger om skikkelige kupp; svarte beger som viser seg å være sølv og verdt tusenvis av kroner, osv. Selv har jeg ikke gjort noen gode økonomiske kupp, men har funnet massevis av ting jeg har har stor glede av.

Nå er sesongen igang igjen! Lykke til med loppejakten!