mandag 1. juli 2013

Nifse lyder i hagen

I går kveld tok jeg som vanlig en liten runde i hagen før leggetid for å plukke sniler. Da jeg dukket under noen grener for å kikke litt i den mørkeste kroken, hørte jeg plutselig en hvesing, som om en slange lå der klar til angrep!

Gjett om jeg skvatt, og ropte nok ut noe ufint der i halvmørket. (Sorry, nabo som hadde lagt seg. Det er veldig lytt i nabolaget vårt.)

Det var selvsagt ingen kobra eller noe annet nifst. Det var bare en av nabolagets yndlinger som var på picnic i hagen vår; Pappa Pinnsvin.

Jeg antar det er en hann, for det holder seg med et mindre pinnsvin som kanskje er kona? Bølla Pinnsvin kaller jeg den nå etter gårsdagens luring i buskene.

Men her ser dere det som er litt mindre da det var på spasertur på uteplassen vår for etpar år siden:


Men historien er ikke slutt der. For i formiddag satt jeg med kaffen min på uteplassen, og under meg hørte jeg pinnsvinet/pinnsvina bevege seg rundt.
Jeg har hørt dem før. Faktisk kan jeg høre piggene som subber oppunder plankene noen steder.
Og idag hørte jeg en lyd som virkelig hørtes ut som om det klødde seg slik hunder klør seg. Det var jo bare noen cm mellom det og mine føtter, så jeg hørte det helt tydelig. Det er litt rart å sitte der i min verden, og så lever det i sin verden der rett under meg. Koselig, spør du meg.

Jeg hadde ikke sett pinnsvin før jeg ble voksen. Da kjøpte jeg et lite hus, og en bod var bygget på "påler", så det var hulrom under. En av de første dagene i mitt nye hus dukket naboens hode opp over det høye gjerdet. Han var blid og pratsom, og spurte etter en stund om jeg hadde sett GREVLINGEN som bodde under boden?
Du hadde likt å se trynet mitt da, tenker jeg. Naboen så det også, og fikk rettet opp feilen; "Nei, meg mente selvfølgelig PINNSVIN!"

Og riktig nok, noen dager senere satte jeg meg med kaffekoppen i sola på min nye trapp, og plutselig hørte jeg tydelig SNORKING rett ved føttene mine! Og der lå pinnsvinet inntil muren i solen og sov som bare det. Redd var det iallefall ikke, og det lå så fint på siden med solstrålene på magen.

Og her er et bilde som henger på legekontoret jeg besøker. Dere har kanskje sett det før, for det sirkulerer på nettet, men en kan jo ikke se seg lei på denne krabaten:


Kanskje får pinnsvina våre barn igjen? For noen år siden kom det fram to unger fra gjemmet under terrassegulvet vårt på fine sommerkvelder. Gjett om de var søte?!

Kanskje du også er så heldig å ha besøk av pinnsvin?



4 kommentarer:

Fru Tunheim sa...

Herlig....pinnsvin ser jo ut til å være noen godmodige dyr selv om det stakkars går rundt med piggene ute alltid.

Koselig koselig sa...

Å helleduttan! jeg elsker pinnsvin, jeg syns rett og slett de er de søteste rareste skapninger som finnes.
Vi hadde pinnsvin før vi pusset opp inngangspartiet vårt. Jeg også kom hjem fra jobben en dag og der lå den og sov akkurat sånn som du beskriver. Herremin den var så nydelig og jeg tok masse bilder av den (som jeg ikke kan finne nå lenger buhuuu)

I hvert fall har jeg lært at man ikke skal gi den melk, men heller vann.
De er nydelige ja!!! Synd de blir påkjørt fordi de er så dumme og flyr over veien på de korte små beina sine :'(

Barbros lille atelier sa...

Ja, pinnsvin er kjempesøte! Vi har et som går og tusler her i hagen også:-)

-Sanna- sa...

Hei og håsann!
Nå er det jammen lenge siden sist.
Jeg skrapte støvet av bloggen min i dag, - må begynne å leve igjen...
Jeg har taterblod i årene, så jeg har flyttet igjen.
Minstegutten kjøpte leiligheten i Loddefjord og vi kjøpte oss en mindre leilighet i byen!
Deilig å kunne spasere til sentrum....
Ellers så har gubben gått av med AFP og er ikke lenger redaktør.
Derimot begynte han som journalist og sommervikar i samme avis på mandag. Så lenge varte den ferien.... Men vi har vært noen uker på hytta og hadde to dager med sol!
Snakkast!

Related Posts with Thumbnails