Årene går

Ettersom årene går og jeg selv blir eldre, vil naturen det selvsagt slik at generasjonen over meg begynner å tynnes ut.

Den generasjonen som engang bar oss fram til de mennesken vi er idag.

Men noen av de eldre lever heldigvis blant oss fremdeles. Mest damer, selvfølgelig.

Og det kan noen ganger gjøre meg trist å se disse engang så sterke mennesken miste sin styrke og livskraft. Eller har de det??

Nylig tok jeg med tre av seniordamene i min familie med på en biltur for å utføre diverse nødvendige ærend: Kirkegårder ble besøkt, helgehandelen utført og et flott gartneri ble kvitt 5 sekker jord, 1 stikkelsbærbusk, 2 buksbom, et ukjent antall blomster og en urt uten navn som luktet som kjøttsuppe.

Den eldste i flokken var 88, og den yngste, - utenom meg, var 73.

Så etter utførte ærend ble det servert kaffe hjemme hos henne mens vi beundret blomstene hennes.

Ikke noe å si på størrelsen til denne fuksiaen.

Og fargen på denne er heller ikke så verst!

Snart var kaffe og vafler fortært. 

Og alle var enige om at vi hadde hatt en fin dag.