Et lite mirakel

Denne uken bød på muligheten til en tur gjennom Bøkeskogen i Larvik.

Det er en varm og fin sommerkveld, og syklister sneier innom skogen, barn i organiserte grupper løper på stiene, gamle damer tusler rolig under trærne og sporty folk i alle aldre løper i sitt eget høye eller lave tempo på kryss og tvers rundt oss.

Allikevel er stemningen rolig og avslappet, og byens innbyggere koser seg i skogen.

Fuglene synger så høyt, så høyt.

Skogen er statens eiendom, og er for all tid bevart for oss alle.

(Klikk HER hvis du vil lese mer om skogen. Eller SKOVEN, som vi fremdeles sier i Larvik.)

Inne i skogen er en trapp. Den fører opp til et utsiktspunkt hvor det for snart  100 år siden sto et lysthus. Dette ble ofte brukt av gjestene på Kurbadet som lå like ved.

Den gang var vegetasjonen litt mer åpen mot Farrisvannet, og utsikten kunne vært omtrent slik:

Uten mastene og E18, selvsagt....

Men her kan det bli stille og pent om noen få år når den nye E18 skal legges i tunnell her.

Men tilbake til trappen.

Den ligger der, litt malplassert utenom dagens mest brukte stier.

Jeg stilte meg opp og skulle fotografere denne ensomme trappen og vise dere. Da kom dette lille mennesket med sin dukke under armen, og hun synes tydeligvis at trappen passet akkurat der den lå.

Og da jeg trodde naturen og sommerkvelden hadde vist meg maksimalt av hva den har å by på, så kom jeg over disse:

God helg!