Oh what a day, what a happy, happy day.....(Del 1)

Noen dager begynner ikke så bra.
Ved første øyekast ut av vinduet igår morges så jeg det straks.
Dette var ikke noe fint vinterføre for en som er redd for å bulke bilen sin, nei!

Mildvær.
Fint i mai, men noe herk når gårdsplassen og alle tilstøtende områder i byen er fulle av is den første dagen i februar.

Mine planer om å dra på trening ble lagt på is. Bokstavelig talt.


Grunnen til at det ble VELDIG dumt for meg å kjøre ut på glatta igår var at dette var dagen da gamlebilen skulle få møte sin overmann. En sort, lekker 4-hjulstrekker med piggdekk var på vei til vår innkjørsel. I fremtiden er det nå den som skal frakte oss trygt fram på det ustabile vinterføret vi nå engang har her i landet.

"Sportsbilen" min er til salgs, og det hadde jo vært forholdsvis ergerlig å bulke den på den siste dagen jeg behøvde å kjøre den, ikke sant?

Så det ble en innedag. IGJEN! Huff, nå er jeg lei vinter, altså.


Men så tenkte jeg: Kanskje jeg skulle benytte anledningen til å få gjort noe som skulle vært gjort en stund? Ikke det at jeg er doven, men noen arbeidsoppgaver er tyngre å komme igang med enn andre.

Jeg KUNNE selvsagt ha kost meg på sofaen med en god bok og det nye pleddet og de nye putene fra Princess.....

Eller jeg kunne åpne døren til kottet vårt og ta fram den skrekkinngytende saken her:

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Jeg har aldri vært spesielt flink til håndarbeid. Hekling går greit, strikking; ikke så greit.
Symaskinen er av en eller annen grunn ikke min beste venn.
Kanskje fordi den ikke gjør som jeg vil!!!??

Håndarbeidstimene på skolen var fine, men da vi skulle sy oss bukser ble det en artig sak som ble skapt mellom hendene mine. Der gikk det med mye bortkastet stoff, kan du si.

Jeg bannet over den gamle Singeren til moren min da jeg var ungdom, og bannet over den gamle, avdankede Pfaff'en jeg arvet etter storesøsteren min i årene etter at jeg flyttet for meg selv. Men til tross for mitt dårlige forhold til symaskiner så gikk jeg allikevel til innkjøp av en helt ny symaskin for noen år siden.

Jeg kjøpte en billig, enkel en, for jeg innså at jeg aldri kom til å sy så mye, men det var veldig kjekt å ha en maskin til å sy opp bukser, sy gardiner, reparere tøy, osv.

Det ble aldri særlig mye sying av "osv", så den har stått trygt og stille i kottet etpar år nå.
Den ser litt nifs ut, synes ikke du også??

I kottet lå også denne lille kjolen jeg kjøpte på loppemarked for noen år siden. Vakkert stoff!!

Og hva jeg skulle bruke den gamle kjolen til?

Jo, sy nytt putetrekk på den lille MÅ-ha-i-stresslessen-puten til mannen min, selvsagt.

Og hvis du ser på bildet under, så ser du selve DEFINISJONEN av UTSLITT:

Altså ingen veg tilbake. Bare å ta fram syskrinet også. Her må det målebånd og tråd til. (Huff, hvordan var det med den undertråden igjen......)

Men denne dagen gikk ting min vei. Den gamle kjolen ble forvandlet til nytt putetrekk:

Ser du knappene?

Det er knappene foran på kjolen som nå er brukt på en "naturlig" måte til å åpne/lukke puten.

Nå kan trekkes lett tas av og vaskes.

Det var et spensel bak på ryggen på kjolen, og det sydde jeg bare fast der det var.

Så sydde jeg på en knapp. Kunne ikke ha så mye dill på puten, for det skal jo være en liten nakkepute, da vet dere!

Dagen begynte å ta seg opp. Og det var ikke slutt med det! Plutselig sto en budbil utenfor porten:

Hva det var i pakken???

Det får dere vite imorgen........