Innom Røros

Hvis du tror dette innlegget skal handle om at jeg er på ferietur oppover i landet, så tar du feil. Jeg er stuck her i hagen og er meget fornøyd med det.

Men jeg gleder meg jo over de som frivillig tar seg ut i verden. Når dette skrives venter vi for eksempel på våre naboer på vei hjem fra cruice på Donau. De reiser så mye at vi har begynt å kalle dem Phileas Fogg og Passepartout. (De som dro Jorda Rundt på 80 dager, vet dere.)


Men det jeg EGENTLIG skal fortelle om er noe som sto i lokalavisa her i Larvik i går.  Det har seg nemlig sånn at en rektor på min barneskole visstnok har forflyttet seg fra Larviksdistriktet og til RØROS! Men det er heller ikke HAN jeg skal fortelle om, men en som heter Torgeir Larsen. Hvis du klikker på navnet hans, så kommer du til en fin artikkel om han og livet hans. Det er en sterk historie om rusmisbruk, kriminalitet, helvete på jord, om vilje, tilfeldigheter og et liv som igjen har blitt et godt liv.

Han har nemlig blitt treningsnarkoman, og er nå på vei fra Larvik til Nordkapp. Og tilbake.....
(Artikkelen over er fra ifjor høst, men er så godt skrevet, så jeg tok den med for de av dere som er interessert i en god livshistorie.)

Men så var det tilbake til Røros.

Igår sto det nemlig i avisa vår ØstlandsPosten:

"At verden ikke er så stor, kan denne lille historien bekrefte. Den fikk vi fra tidligere Torstrand-rektor Torkel Kaupang som nå bor på Røros og holder ØP. Mandag satt han på trappa og leste om larviksgutten Torgeir Larsen som skal sykle tur-retur Nordkapp og underveis fortelle om sitt liv som narkoman.
- Og tror du ikke at det plutselig stoppet en mann i veikanten og spurte om veien videre. Det var ingen andre enn Torgeir Larsen. Du snakker om tilfeldighet! Jeg og samboeren min Unni ba ham selvsagt bort til oss og vi utvekslet historier om gamle kjente fra Larvik. Virkelig artig var det. Mannen dukket altså opp akkurat i det øyeblikket vi leste om ham i avisen."

Jeg synes dette var artig, og har dere hengt med nå helt til slutt, så har dere også fått en fin historie, og litt innsikt i livet til dem som lever i skyggen av samfunnet.
Og er kanskje som meg bittelitt mer takknemlig for det som er trygt, fint og godt i livet mitt.