Pusen

I kveld satt jeg og lette etter noen bilder, og da dukket det opp noen jeg tror jeg ikke har vist fram her på bloggen før.

Dette er dessverre ikke min katt. Den kom vandrende inn porten en dag i forfjor. Jeg var ute, og den kom så kry med halen rett til værs.
Å nei, tenkte jeg. Nå er det en katt som har gått seg vill, og som sikkert er sulten.

Men neida, den var så fin og rolig, blank i pelsen og ville ikke engang ha litt av lunsjen min.

Den ville kose littegranne, men egentlig ville den ligge i sola og sove litt.
Den fant det varmeste stedet på tomta; rett ved potten med tomatplanten min. Her i kroken hadde sola akkurat forsvunnet, så gulv og vegg var oppvarmet, men solen sto ikke rett på. Smarting.

Litt forskjellige stillinger måtte prøves ut: 

Greit å følge med litt. Men jammen kan søvnen ta overhånd.......ZZzzzzzz

Det var ikke så mye selskap i denne nydelige pusen, bortsett fra at den var fin å se på. Og så oppdaget jeg at jeg listet meg rundt på tomten for ikke å forstyrre den utvidede middagshvilen til min pelskledte gjest. Så jeg tok en tur over gata og snikfotograferte den nydelige rosebusken ved inngangsdøren til naboen vår.

Men etterhvert våknet pusen opp og hoppet opp i stolen min for å få bedre oversikt over nabolaget.
Den holdt seg i stolen en god stund, men så plutselig var besøket over, og den tuslet selvsikker og stolt avgårde, for aldri mer å dukke opp hos meg. Rare typer, disse kattene.