Det står i Bla'e

I vår lokalavis Østlandsposten skriver de selvfølgelig om all elendigheten rundt om i verden. Som håndballjentenes tap mot Sverige, for eksempel.

Men ofte står det også små stykker om flotte, glade og morsomme ting. Jeg har samlet noen fra siste uke, og har knipset bilder av papirutgaven. Først en litt annerledes annonse:

Jeg søkte også. Skjønner ikke at jeg ikke fikk den!!?

Dette er jo mitt spesialfelt!

****************

Så skal vi over til Agnes Møller Jensen:

Å, hvem er hun, spør du. Ser jo ut som en hvilken som helst gammel dame. Men vær sikker; det er hun ikke!!

Hun har ikke alltid hatt det så greit i livet selv, men istedet for å la seg knekke har hun blitt en enormt sterk kvinne som har brukt og fremdeles bruker sine krefter på andre som har et slitsomt liv. I årevis har hun tatt seg av rusavhengige og barn av rusavhengige som ikke har hatt noe sted å gå. Hun har tatt seg av dem når de har vært ruset og syke, men har også stelt til fest, for eksempel julefeiring og andre høytider.

Den gangen vi hadde et skikkelig sykehus her i byen, så har det latt meg fortelle av tidligere ansatte at Agnes var den eneste utenom legene der som "la inn" pasienter. Når hun sa noen måtte innlegges, var det aldri tvil. Da var det alvorlig og riktig vurdert.

Hun har også egne trafikkregler her i byen. Hun kjører nemlig scooter. På scooter er hjelm påbudt. Men ikke for Agnes. Sånn har det alltid vært. Hun er over 80, men i fin form. Og nå rett før snøen kom, så kom hun putrende på scooteren inn foran Kiwi. Uten hjelm, selvsagt.

Jeg er snart 50 og har vært steil og stri bestandig. Å neie for noen, for eksempel, var noe foreldrene mine ga opp å lære meg. Men jeg kan ikke hjelpe for det; når jeg møter Agnes får jeg en trang til å neie.

***********

Og så over til Eldar.

Fordi han har et så spesielt navn behøver en aldri bruke etternavnet hans. Han kjører posten på bygda, og har gjort det bestandig, tror jeg. Begge hans foreldre jobbet også i Posten, så dette har nok vært mer enn bare en jobb for han. Han har gjort seg positivt bemerket bestandig.

Men her om dagen ble han jammen pensjonist! På en av gårdene i bygda hadde de rigget til kaffe og bløtkake til ham på den siste arbeidsdagen hans.

Og hvis dere ser nøye etter på bildet under, så står det et brev til ham på bordet:

Og hvis du ser ekstra nøye etter, så ser du også at det er frimerke på det.

Eldar er nøye; Postens regler skal følges. Ikke noen gratisleveranser av brev, nei.

Nå vil han få mer fritid, og den blir nok brukt til samfunnets beste, kjenner vi ham rett.

*********************

Til slutt skal jeg fortelle noe som sto i "Byrunden" igår, hvor avisens lesere bidrar med små historier.

En bestemor skrev at hun for noen dager siden åpnet avisen for å se det innsendte bursdagsbildet av sitt 1-årige barnebarn. Barnebarnet var oppkalt etter tippoldemoren, altså bestemoren til bestemoren.

Den stolte bestemor så fornøyd på bildet av sitt barnebarn, og bladde om. Da så hun bildet av barnets tippoldemor! I samme avis!! Det går nemlig en serie i avisen vår om seterdrift i området, og der var det et bildet av henne som veslejenta var oppkalt etter. Sannsynligvis har det aldri vært bilde av denne tippoldemoren i noen avis. Ever! Og så kom det akkurat den dagen veslejente med hennes navn kom i bladet for første gang!

******************

THE END

******************