Romjulsdrøm?

Det ringte på døren......

Min kjære var ikke hjemme. Han kjørte sin mor hjem etter romjulsmiddag hos oss. Han hadde inntatt middagen uten akevitt og øl for å kunne være sjåfør, og i kjøleskapet sto en kald øl og ventet på ham.

Men det ringte altså på døren.
Tilbake alt?? Men hvorfor ringe på?
Har han glemt nøkkel?

Men hvem sto på trappen?? Jeg trodde ikke mine egne øyne:
Utenfor sto 3 fullvoksne mannfolk kledt i fine strikkegensere, nikkers og nisseluer.
Som om ikke det var nok, så var de sminket med røde roser i kinnene og store fregner fordelt over velvokste neser.

Da jeg åpnet døren sang de på en julesang, og en utsøkt detalj som virkelig imponerte var at den ene nissen holdt en vakker, tent lykt i hånden. Kan det bli mer stemningsfullt?

Lykte bæreren løftet lykten så fint mens de sang, og de andre løftet...........

....to tomme ølglass mot meg!!

Julebukker pleide å få noe godteri, fikk jeg vite.

Da var det jo ikke annet å gjøre enn å hente den ene kalde pilsen i kjøleskapet og  fordele så godt jeg kunne på gutta i nikkers.

Jeg kjente dem ikke, og tenkte de kanskje kjente min mann (- som jo ALDRI kom hjem!) og skulle tulle litt med ham, så jeg spurte "Hvem ER dere??"

"VI ER JULEBUKKER, VI?" svarte de med den største selvfølge. Ja, det oppklarte jo alt....

Ettersom vi har naboer på den ene siden av oss som ikke har tradisjon med alkohol, så anbefalte jeg dem å gå videre til de andre naboene våre, for de er fra Polen.
"Åh, de har vodka!!" smalt det fra den ene julebukken, og avgårde med dem.
Men først ønsket jeg dem velkommen neste år, og jada, de skulle komme igjen, for hos oss var det det KOSELIGSTE stedet de hadde vært på sin ferd.
Da jeg så den siste av dem skjene rundt hjørnet på glatta, så tenkte jeg at det hadde nok vært bedre jeg hadde budt dem brodder enn øl.

Da min kjære kom hjem sto det bare en tom ølflaske på benken.

En skulle selvsagt "Vøri fire år i romjul'n", men en kan også være 30 år og ha gode kamerater.
Og god fantasi.

*********************************