Bertil-massakeren

"Øøøj, guttær! Se'a, det snør igjen!!"

"Å, lakke merke te det, jeg. Glante så på hu som bor her. Nå er'a framme med det kameraet igjen."

"Er'e oss hu ska ta bilde av nå igjen? Er litt lei a det, jeg. Har hu ikke sett en nisse før, eller?"

"Nei, se hva hu fotograferer nå? Det er en flat og brun fyr. Kjenner'n ikke jeg."

"Å fader. Han var brun. Han er nok spanjol. Er vel blitt flat a å ligge så mye på stranda.

"Nei, jeg trur han kanskje er svensk. Ser du der han bor, det står BERTIL. Åsså er'n hændikæppa, stakkar!"

Da jeg var på handlerunde her om dagen dukket plutselig boksen med Bertil Pepperkaker opp på en hylle foran meg. Det singlet litt i hjernen et sted at jeg hadde lest at disse kakene var veldig gode, så en boks fikk bli med meg hjem.

Skikkelig solid og stor boks. Tenk, den er full av pepperkaker! Herlig.
Lokket ble tatt av og herlig......het?! Den er jo bare halvfull, jo!!
Oppi lå en pose med pepperkakemenn, og jeg følte meg litt snytt da jeg løftet posen ut og fylte opp kakene i en finere krukke. (Jåla.)

Åja, det var visst endel i posen allikevel. Men....var det ikke bare ett ben fyren mangler, da?
Etterhvert som jeg kom lenger og lenger ned i posen fra Bertil-boksen, så sto det stadig dårligere til med ekstremitetene på figurene. Ja, det var igrunnen bare magen igjen på ham etterhvert. Hva hadde skjedd?

I bunnen av posen så det ut som om det hadde vært en alvorlig ulykke i boksen underveis til mitt kjøkken.
Det er jo ingen vits i at kakeprodusenten lager en skikkelig kostbar og solid boks til de dyrebare kakene hvis de ikke instruerer truckføreren på lageret sitt skikkelig så han ikke slipper pallene i bakken fra stor høyde!

Men de små Bertil-kroppdelene smakte jo ganske godt til kaffen allikevel.

"Øj, guttær, er de knøttsmå appelsinene te vårs??"