Værfast

Det er vel endel av dere som bor på Østlandet og fikk oppleve ekstremværet sist fredag?
Voldsomt regn i kuldegrader. Det blir det is av, kan en si.

Vi var ute den kvelden, og opplevde noe utenom det vanlige:

Vi var hos noen venner som bor 45 minutter hjemmefra.

Men da vi skulle reise hjem kl 11 om kvelden, så hadde verden forvandlet seg til en såpeglatt glasskule.

Trappen ble klatret/sklidd ned mens vi holdt oss fast i rekkverk, panel, utstrakte armer og sopelimer.

Vi måtte la bilen stå og tine i evigheter for å få av det tykke islaget.

Det er noen hundre meter fra våre venners hus til hovedvegen. Uten pigg i dekkene var dette en helt utrolig tur. Vi regnet med å seile rundt på vegen, men klarte med nød og neppe å finne noe snø i kanten som etpar dekk fikk hengt seg fast i. På hovedvegen regnet vi med at det var saltet.

Det var det ikke.

Etter å ha kommet såvidt ut i krysset innså vi at Bambi hadde det enkelt på isen i forhold til glatta vi opplevde der. Telefonen ringte intens.

Våre venner hadde skjønt på den forsiktige kjøringen vår at dette var et umulig prosjekt, og hadde allerede begynt å planlegge overnatting for oss.

Så vi ble altså værfaste 45 minutter hjemmefra. Verten så flere biler snu og kjøre hjem igjen, så han vurderte å sette ut "ROM TIL LEIE"-skilt utenfor.

Men det ordnet seg heldigvis for oss, og etter en god natts søvn måtte vi tidlig opp, for det skulle komme lefsebaker på besøk neste morgen!

Så fikk vi jo vært med litt på det også, og det var koselig.

Her blir deigen delt opp i passende emner som ble holdt lunkne i ovnen mens en og en lefse ble kjevlet ut.

Utkjevlingen gikk så greit.

Så superenkelt ut (!?).

Så ble lefsene lagt en og en mellom tørre håndklær til de skulle stekes på takke.

Etterpå skulle de ligge mellom fuktige håndklær for å bli bløte og gode for å bli smurt med smør og sukker.

Men da hadde vi gått.

For vi måtte jo komme oss hjem igjen. Det var fremdeles glatt på vegen, men fremkommelig. Helt til vi kom hjem til vår egen trapp. Den var bare fullstendig glasert.

Og vi har ikke rekkverk, for det er jo bare 4 trinn, og de klarer vi vanligvis greit. Men 4 glaserte trinn var bare helt umulig å forsere.

Grusen vi kunne strø med lå enten under snøen i oppkjørselen, eller i kjelleren.

Så inn måtte vi altså.

Men gode råd er ikke alltid dyre. De kan også være usannsynlig enkle.

Jeg tok av meg støvlettene, og på ullsokker gikk jeg greit opp trappen og fikk reddet min kjære som sto værfast i bunnen av trappen.

Husk brodder hvis du skal ut. Det er fremdeles glatt!

(Jeg sender en varm tanke og en stor hilsen til Camilla/Villa Greve som har laget etpar "jule-headers" til meg nå i desember. Hun er så snill, så hun står iallefall på Nissens liste!)