Rikstelefon?

Snart skal jeg være med og arrangere et lite loppemarked her i distriktet, og dette vet venner, naboer og familie. Så stadig vekk dukker det opp noe på trappa her som jeg kan selge på loppa.

Hvor har denne stått, tro? På en politistasjon? På Telegrafen?

Røret er av bakelitt.

(Bakelitt er et av de første plaststoffene. Det ble for første gang fremstilt i tiden 1907 - 1909 da den belgisk - amerikanske kjemikeren Leo Hendrik Baekeland lot fenol og formaldehyd kondensere slik at fenolplast ble dannet. Fenolplast er syntetisk og ikke giftig, og bakelitt er den eldste utgaven av dette materialet. Det brukes blant annet til laminering og i elektriske apparater og stikkontakter. Bakelitt brukes ikke lenger i like stor grad som tidligere på grunn av tidkrevende prosses og nyere plaster som er både bedre og billigere.)

De to runde dingsene er tydeligvis ringeklokkene, for det plinger når en knipser på dem.

Vi får se hva vi kan få for den på loppemarkedet.

Vurderte å sjekke om noen samlere ville by på den på QXL, men den er blytong, så jeg tør ikke tenke på portoen!

Og hvor ringte en så med disse telefonene?

Jo, til SENTRALENE rundt omkring. På landet jobbet det bare ett menneske på dem eller kanskje to. Folk hadde dem ofte hjemme hos seg selv som en bijobb.

Lånt av sjotunbrygge.no

Damen over kunne kanskje vært moren til noen av dere (- miniskjørtet var vel på første gang på moten på 60-70 tallet). Tok det med selv om bildekvaliteten var litt dårlig, for det viser jo vår nære fortid.

Mange sentraler var i drift helt til på 80-tallet.

De som satt på sentralen visst oftest ALT som foregikk i bygda. Alle gledelige og mindre gledelige beskjeder som ble gitt i telefonsamtaler hadde de jo fri tilgang til. Folk i vanlige hjem lyttet også til andres samtaler, og det er i mitt barndomshjem blitt fortalt historier om folk som tyvlyttet, og som bare ikke klarte å la vær å blande seg i de to andres telefonsamtale.

Lånt av http://gamle-bilder-imidten.origo.no/

Jeg fant en kommentar på en blogg et sted fra en dame som kaller seg Birgit (uten blogg, ellers skulle jeg gladelig henvist til henne!). Her kan dere lese hva hun skriver:

  

Dette fortalte styreren i barnehagen meg: De har nemlig en del gamle leker der. Bl.a. en sånn gammeldags telefon med nummerskive. Mange av barna leker med den på ulike vis, men ingen har noensinde kommet på ideen å legge røret inntil øret. Det er ingen telefon for dem.

Det jeg imidlertid syntes var utstyrtelig morsomt var en historie om en lommelykt. En sånn eldre modell som bruker et stort, flatt batteri.

Hun fortalte at en av guttene lekte med den og moret seg med å åpne og lukke batterilokket (det var tomt inni der). Men så klemte han fingeren sin og slang den forarget fra seg. "Nå gidder jeg ikke leke mer med denne dumme matboksen!" sa han.